Stian skriver..

Det var kaldt på Marienlyst Stadion i kveld, men takket være Marcus Pedersen (godt hjulpet av et gavmildt KIL-forsvar) og Fredrik Nordkvelle fikk vi knapt 5500 som hadde dratt på oss stillongs, lue og ullsokker for å oppleve Tippeligastarten litt varme i kroppen. Spillet var så som så – jeg har sett bedre, men jeg har sett verre også. Samme kan det være – i første kamp for sesongen er det bare 3 poeng som gjelder. Finspillet kan vi vente litt på.

Det finnes mange som skal få lov til å mene mye om kamp og taktikk, selv kommer jeg aldri til å bli noen stor fotball-blogger. Men jeg vil dra frem Krister Aunan som hadde noen skikkelig friske raid fremover i banen. Det kan bli veldig interessant å følge ham ut over i sesongen, selv om han slet litt med posisjoneringen defensivt til tider. Målscorer Nordkvelle gjorde også sine saker bra det meste av tiden.

Følelsene satt som de skulle: nervøsiteten før kampen. Ekstasen da Nordkvelle scoret etter tre-fire minutter, og den bunnløse skuffelsen da jeg oppdaget at dommeren ikke løp mot midtsirkelen og linjemannen som sto og viftet med flagget. Raseriet over dommeren som ikke så de klareste frispark. Følelsene sitter utenpå når det er fotball det dreier seg om. Alt er enten fantastisk eller helt på trynet – nyanser er mangelvare på stadion. Det blir mye glede og mye sorg i ukene og månedene fremover. Endelig er vi i gang igjen!

Kampens store nedtur: Da jeg fikk beskjed om at fyren foran meg i køen hadde kjøpt de siste to slantene med kaffe i kiosken.

Kampens høydepunkt: En helt fantastisk vending av Kongsvingers Olav Tuelo Johannesen. Ingen tvil om at han kommer til å gi mange forsvarere mareritt i løpet av sesongen.

Kampens kuriositet: Da speakeren kunngjorde at Nordkvelle hadde gitt Godset ledelsen 1-0 – han fikk rett og slett ikke med seg at målet var annulert.

Strømsgodsets trener Ronny Deila har sagt i intervju med nettavisen ABC Nyheter at det vil være en utrolig sterk prestasjon av laget om de redder plassen i Tippeligaen. Å gå ut med en slik uttalelse etter fire spilte serierunder er i beste fall spesielt.

Jeg går ut fra at målet er å fjerne noe av presset fra de unge skuldrene i Strømsgodset-stallen. Drammens-publikummet er kravstort og vil veldig gjerne at laget skal “spille som Brasil” og ta bøttevis med poeng. Vi blir lett grinete når innsatsen synker under pitbull terrier og ikke minimum annet hvert skudd går i krysset. Det er klart at spillerne kan bli påvirket av det. 

I følge Drammens Tidendes sportsjournalist Ole Sivertsens Godset-blogg ønsker Deila at uttalelsene bidra til at frykten for tap blir erstattet av ønsket om seier, et motiv er både edelt og fornuftig. Det er valget av metode jeg er kritisk til. Å si at vi sannsynligvis kommer til å rykke ned kan fort leses som en fullmakt til å ikke en gang prøve å prestere. Det blir feil signal å sende.

Deila har lagt hodet på huggestabben og delt ut økser til alle som vil ha. Om det er et kalkulert eller rett og slett urutinert valg velger jeg å ikke spekulere i.   

Vi så allerede i treningskampene før sesongen at Strømsgodset kunne få problemer med å hevde seg i Tippeligaen. Skader har rett nok gjort vondt verre, men å praktisk talt si at vi har gitt opp før sesongen er kommet ordentlig i gang blir i mine øyne feil. Landslagssjef Drillo har noe å lære bort gjennom at han alltid fokuserer på eget lags styrker og motstanderens svakheter. Ingen kamper MÅ vinnes – alle kamper KAN vinnes.

Si heller at vi innser det kommer til å bli tøft og at det eneste vi kan kreve er at spillerne tar ansvar og jobber til krampa tar dem i hver eneste kamp!

I fotballens verden er det mange eksempler på at David tukter Goliat. For Strømsgodset sin del er det bare å innse at rollen som David blir regelen heller enn unntaket denne sesongen. La oss håpe og tro at innsats og fandenivoldskhet kan kompensere for manglende rutine og evner som fortsatt skal utvikles, og at laget kjemper og sloss seg til en poengpott som blir stor nok til at vi kan se frem til Tippeligakamper i Drammen også når vi skriver 2010.

Første delmål: å prestere best mulig mot Lyn på søndag.

Jeg var nok ikke den eneste fotballinteresserte drammenseren som undret meg når vingen Mattias Andersson valgte å hysje på supporterne i stedet for å juble over sitt første spillemål for sesongen hjemme på Marienlyst på søndag. Etter kampen ville han ikke snakke med media, men i dag publiserte Drammens Tidende et åpent brev fra spilleren der han går til angrep på hets og mobbing i kommentar-feltene knyttet til artikler på DT.no.

Brevet har ført til heftig debatt i kommentar-feltene. Mange synes at Andersson er tøff som står fram og setter søkelys på noe viktig, andre mener han er en pingle som ikke tåler å få litt kjeft.

Selv pleier jeg å la være å lese disse kommentarene, nettopp fordi det aller aller meste som står der er enten usaklig eller uinteressent, eventuelt en kombinasjon av de to. Grunnen til at kommentar-feltene i det hele tatt finnes er åpenbar – friske debatter fører til flere klikk.

Strømsgodsets kaptein Alexander Aas uttaler at han gjerne skulle sett litt strengere sensur for å luke ut det verste rasket, mens ansvarlig redaktør i DT skriver i sin lederartikkel at utspillet går inn i debatten om hvordan ytringsfriheten skal håndteres på nett. Og det er der jeg går fra å være litt oppgitt til å bli irritert.

Hva er ytringsfrihet? I følge Wikipedias artikkel er det en rettighet som innebærer friheten til å ha egne meninger, til å motta og gi informasjon uten innblanding fra myndighetene. I de fleste debatter jeg leser og hører blir ytringsfriheten redusert til å kunne si akkurat hva man vil, når man vil – uten å ta hensyn til andre menneskers reaksjoner. Å anonymt lire av seg ufinheter og usakligheter på en nettavis har for meg ingen ting med ytringsfrihet å gjøre. Når folk gang på gang beviser at de ikke klarer å holde seg noenlunde saklige og høflige når de debatterer på internett fortjener de heller ikke muligheten for det.

Hensynet til å la folk flest få sin mening veies opp mot faren for misbruk av ytringsfriheten, skriver redaktør Odde i lederen før han fortsetter: Medienes tradisjonelle rolle som leverandør av strengt redigerte ytringer endres til å være en plattform for fri meningsutveksling. Personlig tror jeg at økt trafikk på sakene som igjen fører til høyere annonseinntekter veier tyngre. Kall en spade for en spade og en markedsføringsstrategi for en markedsføringsstrategi, og slutt å vanne ut et viktig begrep som ytringsfrihet.