Stian skriver..

Små og store turer i skog og mark er noe av det beste jeg vet. Etter en uke med stress på jobben er det lite som føles så ålreit som å titte ned på mobilen ved et stille skogsvann og oppdage at den er utenfor dekning. Jeg har stort sett alltid med meg barna på tur, og etter mange flotte og noen mindre flotte turer har jeg lært meg en viktig lekse: Pakk sekken skikkelig!

Jeg har en 40-liters sekk fra Dovre som jeg bruker som tursekk. Litt i største laget for de flestes behov, men synes det er veldig greit å ha med litt ekstra for å sikre at turen blir ålreit selv hvis ting ikke går helt som planlagt – det begynner å styrtregne eller en i turfølget ramler i bekken, for eksempel.

I og med at sekken ikke brukes til annet enn skogturer er det en del ting som rett og slett ligger der fast mellom hver tur (det meste trygt plassert i hver sin lille lukkbare plastpose):

• Dopapir
• Fyrstikker og tennbrikketter (det er lov å jukse litt..)
• Enkel førstehjelpspakke med plaster, gasbind, pinsett, teip og liknende.
• Førstehjelpspakken bør også inneholde sportsteip – den kan reparere nesten like mye som gaffa, og i tillegg vrikkede ankler
• Kniv
• Kompass
• Sammenbrettbare drikkekopper
• Fire par ullsokker (ett til hvert medlem av kjernefamilien)
• Sitteunderlag
• En pose nøtteblanding (nødproviant, særlig til hjemveien)
• Tre-fire tomme plastposer (til søppel, klær som har blitt våte etc)
• Orienteringskart (*)

Ut over de faste tingene er det greit å pakke litt ekstra klær alt etter vær og føreforhold:

• Ekstra tykk genser
• Bukser (særlig til barna – de plumper oftere i bekken enn oss voksne)
• Ekstra par luer og votter hvis det er kaldt
• Tynne regnjakker eller regnponchoer (merkelig hvis ofte det kommer en regnskur selv når det er skyfritt om morgenen)
• Solbriller (erfaring tilsier at jeg alt for ofte savner det når jeg er på skogtur)

Det viktigste er selvfølgelig mat og drikke

• Kaffe til de voksne
• Kakao til barna
• Vannflasker til alle
• En liten sjokolade til hver (fungerer som motivasjonsfaktor for slitne barneføtter)
• Niste er greit nesten uansett hvor kort tur man skal gå, sultne barn på hjemveien er slitsomt

Vil du lese mer om noen av turene våre finner du noen blogginnlegg under kategorien Naturopplevelser. Du finner også mange gode turtips på Ut.no. God tur!

(*) Turorientering er fantastisk morsomt, og man får en unnskyldning til å gå nye og spennende veier. Ikke er det særlig vanskelig heller – det er tegnforklaringer i pakkene. Med litt trening leser du orienteringskart som om det skulle vært tegneserier!

Jeg har de siste årene gjenoppdaget hvor fantastisk godt det er i skogen! Etter noen år med musikk, fotball og asfalt som hovedprioritet dro pappa-rollen meg tilbake til barndommens stier. Da ungene var små ble det en del småturer, men nå som de har blitt litt eldre har turene også blitt litt mer interessante for oss voksne.

En av de flotte tingene med Drammen er nærheten til marka. Fra hjemmet vårt på Austad bruker er vi knappe ti minutter lett gange fra skogbrynet ved Drafnkollen. I tillegg er det korte bilturer til flotte turutgangspunkt som Sturla-huset ved Hamborgstrømskogen, Spiraltoppen og Landfalltjern.

Et av stedene vi går mest til er idylliske Blektjern. Det er rundt en kilometer hjemmefra og fungerer som rasteplass og utgangspunkt for mange fine turer med barna. I går valgte vi å gå en liten omvei på veien opp, på en sti som har fått navnet Blåbærdalen(*) her i familien. Etter å ha gått på kjente stier opp til Blektjern og tatt en bamsemums- og steinkastepause der bestemte vi oss for å finne en ny sti og se hvor den ledet oss. Svaret var oppover.

Stien gikk på østsiden av Blektjern og hadde retning mer eller mindre rett sørover. Stigningen var helt grei, og stien var av vekslende kvalitet. Etter å ha brukt mye tid på noen lilla sopper som yngstejenta lot seg facinere av traff vi omsider en litt større sti oppe på toppen og bestemte oss for å se om vi klarte å finne Hellas-hytta. Uten verken kart eller noen klar ide om hvor hytta faktisk ligger måtte vi dessverre gi opp den jakten da klokken begyne å bli mye og sulten etter fårikål ble for stor. I dag skal vi ned til Drammen og Oplands Turistforening og skaffe et kart over området, så vi har noe å gå etter neste gang.

Totalt gikk vi nesten 5,5 kilometer, og med lange rastepauser med niste og godis var vi ute i nesten 4 timer. Det viktigste er ikke hvor langt man går, men at opplevelsen er god. Ungene blir kjent i marka, og glad i den. I går var det de som tok initiativet til hvilke stier vi skulle gå størstedelen av turen. I perfekt temperatur og med høstfarger på løvtrærne ble det en av de koseligste turene vi har hatt på lenge. Neste gang blir det bål og sjokolade-epler!

(*): Noe av det morsomste med å gå tur i nærområdet er å navngi stier og områder. Ungene føler eierskap til lokalskogen, og siden jeg er oppvokst på andre siden av Drammenselva var Drafnkollen et ubeskrevet tur-blad. Blåbærdalen finn navnet sitt fordi det er et bekkefar med stigning på begge sider, og første gang vi var der fant vi mye bær. Videre oppover langs ruten vi gikk i går finner vi flotte steder som Maurbakken, Blåbærtoppen og Mysteriestien (også kalt Trollstien, vi har aldri klart å bli helt enige om den.). Alt dette på vei opp til Blektjern!