Jeg må innrømme at jeg ikke har spesielt god peiling på amerikansk politikk, og jeg har bare fulgt valgkampen med et halvt øye. Det jeg hadde fått med meg, og fikk ettertrykkelig bekreftet i dag er at Barack Obama har talegaver av de helt skjeldne.

Jeg er ikke en spesielt lettrørt mann. Men gjennom de 20 eller så minuttene innsettingstalen hans varte hadde jeg ved flere anledninger både klump i halsen og tårer i øyekroken. Han snakket om patriotisme og de amerikanske verdier, ting som i utgangspunktet ikke akkurat appelerer til en gammel venstreradikaler som meg, og jeg trodde hvert eneste ord. Måten han kommuniserer på, roen, tydeligheten.. Breathtaking, for å si det på forferdelig dårlig norsk.

Uansett hva Obama måtte gjøre eller ikke gjøre som president: som kommunikatør er han et av mine nye forbilder.

Dermed gikk helga med til å lese – jeg hater å innrømme det, men Håkon Moslet har gjort en god jobb med TRBNGR - biografien om Norges trolig tøffeste band. Boka er velskrevet, enkelt og greit.

Jeg fikk også dratt med meg en utgave av magasinet Aftenposten Innsikt. Ypperlig, for oss som ikke leser papirutgaven av avisen jevnlig. Ypperlig for Aftenposten også, antakeligvis, i og med at de kan trykke opp gamle artikler en gang i måneden og selge dem en gang til. En løsning alle er fornøyde med, vil jeg tro. Så har jeg fått oppdatert meg både på Obamas syn på illegale innvandrere og konflikten i Sør-Thailand i helgen også.

Men jeg må innrømme jeg er litt skuffet når den eneste tekstmeldingen jeg får inn når jeg får ladet opp og skrudd på telefonen igjen er fra en bekjent som vil låne penger.