Stian skriver..

Det er ikke gøy som forelder å sitte og forsøke å hjelpe et barn som synes alt er elendig og vanskelig. Hvis barnet trives med leksene og synes det er moro er det mye morsommere for oss som foreldre også. Men hvordan gjør man det?

Den ideelle verden der barna har alltid har overskudd og lyst til å gjøre leksene finnes ikke, i alle fall ikke her hos oss. Barna blir slitne av lange dager med skole, trening og korpsøvelser og det hender titt og ofte at PC og Playstation har større appell enn mattelekser. Som pappa er det min jobb å finne frem strengestemmen og formidle at pliktene må gjennomføres før spill og moro.

- Men det er så vanskelig! Jeg skjønner det ikke!

Når barna er slitne og umotiverte kan ellers overkommelige oppgaver fremstå som helt umulige. Regnestykker blir verre å knekke enn alle Mordors tropper og engelskgloser blir vanskeligere enn gresk og kinesisk til sammen. Løftene om spilletid så snart leksene er gjennomført blir verdiløse fordi alle skjønner at dette kommer til å ta hele kvelden! Antakelig rekker vi ikke leggetid en gang, og da blir hele morgendagen ødelagt også. Verden er ond og urettferdig, sånn er det bare.

Eller er det det?

Det du fokuserer på vokser. Når du forteller deg selv at en oppgave er umulig å løse blir den raskt mye vanskeligere. Dette er like sant for barn som for voksne. Allikevel er det et budskap som kan være utfordrende å nå inn med til et frustrert barn. Heldigvis er de ofte lette å distrahere.

Gloseøving eller bare en lek?

- OK, hvis du er for sliten til å konsentrere deg om engelskglosene akkurat nå, la oss heller spille et spill en liten stund.. Vi kan spille fem-på-rad! Men jeg vil ha med en spesial-regel: For hver gang du skal legge på en brikke må du gi meg en liten lapp med et engelsk ord på. Avtale?

Denne “leken” fungerer hver eneste gang, og er supereffektiv. Junior får skrevet glosene langt flere ganger enn hvis han hadde satt seg ned med vanlig leksejobbing og resultatene viser seg på fredagstesten. Repetisjon er kjedelig, men det fungerer. Her slipper vi følelsen av repetisjon fordi vi egentlig ikke gjør lekser – vi spiller et spill sammen.

100:4=?

- Deling er umulig! Det er teit, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal lære det. Jeg får aldri bruk for dette her!

Side opp og side ned med multiplikasjon, divisjon, subtraksjon og en haug med andre sjoner. Tall og tegn på rekke og rad.

- Hvor mye er 100 delt på 4?

- Jeg vet ikke! Jeg skjønner ikke sånt, det er vanskelig!

- OK.. Men si at Lars og Kristoffer kommer besøk til deg på lørdag. Så får dere du en 200-lapp av meg, og jeg ber deg ta med gutta og søsteren din ned på kiosken, så kan dere dele pengene likt og kjøpe dere godis for dem. Hvor mye blir det til hver av dere da?

Barn som voksne bruker matematikk hele tiden. Det er ikke særlig vanskelig å dele en pengesum likt, og de har kontroll over hvor mye penger de har igjen når de er i kiosken og handler. Hver krone skal utnyttes – har de fått 25 kroner til godteri er det en nedtur om sluttsummen ender på 24,50. Å stadig bevisstgjøre dem om at “det du gjorde nå – det var matematikk!” betaler seg når frustrasjonen over matteleksene tar overhånd. Matte i seg selv er ikke vanskelig, du gjør det hele tiden! Ved å overføre de tørre, kjedelige stykkene til situasjoner i den virkelige verden går de plutselig fra kryptiske kombinasjoner av tall og tegn til helt overkommelige, håndgripelige oppgaver.

Å flytte fokus fungerer! Hva er dine tips når du skal hjelpe barna med å gjøre leksene til en god opplevelse?

Strømsgodsets trener Ronny Deila har sagt i intervju med nettavisen ABC Nyheter at det vil være en utrolig sterk prestasjon av laget om de redder plassen i Tippeligaen. Å gå ut med en slik uttalelse etter fire spilte serierunder er i beste fall spesielt.

Jeg går ut fra at målet er å fjerne noe av presset fra de unge skuldrene i Strømsgodset-stallen. Drammens-publikummet er kravstort og vil veldig gjerne at laget skal “spille som Brasil” og ta bøttevis med poeng. Vi blir lett grinete når innsatsen synker under pitbull terrier og ikke minimum annet hvert skudd går i krysset. Det er klart at spillerne kan bli påvirket av det. 

I følge Drammens Tidendes sportsjournalist Ole Sivertsens Godset-blogg ønsker Deila at uttalelsene bidra til at frykten for tap blir erstattet av ønsket om seier, et motiv er både edelt og fornuftig. Det er valget av metode jeg er kritisk til. Å si at vi sannsynligvis kommer til å rykke ned kan fort leses som en fullmakt til å ikke en gang prøve å prestere. Det blir feil signal å sende.

Deila har lagt hodet på huggestabben og delt ut økser til alle som vil ha. Om det er et kalkulert eller rett og slett urutinert valg velger jeg å ikke spekulere i.   

Vi så allerede i treningskampene før sesongen at Strømsgodset kunne få problemer med å hevde seg i Tippeligaen. Skader har rett nok gjort vondt verre, men å praktisk talt si at vi har gitt opp før sesongen er kommet ordentlig i gang blir i mine øyne feil. Landslagssjef Drillo har noe å lære bort gjennom at han alltid fokuserer på eget lags styrker og motstanderens svakheter. Ingen kamper MÅ vinnes – alle kamper KAN vinnes.

Si heller at vi innser det kommer til å bli tøft og at det eneste vi kan kreve er at spillerne tar ansvar og jobber til krampa tar dem i hver eneste kamp!

I fotballens verden er det mange eksempler på at David tukter Goliat. For Strømsgodset sin del er det bare å innse at rollen som David blir regelen heller enn unntaket denne sesongen. La oss håpe og tro at innsats og fandenivoldskhet kan kompensere for manglende rutine og evner som fortsatt skal utvikles, og at laget kjemper og sloss seg til en poengpott som blir stor nok til at vi kan se frem til Tippeligakamper i Drammen også når vi skriver 2010.

Første delmål: å prestere best mulig mot Lyn på søndag.