Stian skriver..

Det er ikke gøy som forelder å sitte og forsøke å hjelpe et barn som synes alt er elendig og vanskelig. Hvis barnet trives med leksene og synes det er moro er det mye morsommere for oss som foreldre også. Men hvordan gjør man det?

Den ideelle verden der barna har alltid har overskudd og lyst til å gjøre leksene finnes ikke, i alle fall ikke her hos oss. Barna blir slitne av lange dager med skole, trening og korpsøvelser og det hender titt og ofte at PC og Playstation har større appell enn mattelekser. Som pappa er det min jobb å finne frem strengestemmen og formidle at pliktene må gjennomføres før spill og moro.

- Men det er så vanskelig! Jeg skjønner det ikke!

Når barna er slitne og umotiverte kan ellers overkommelige oppgaver fremstå som helt umulige. Regnestykker blir verre å knekke enn alle Mordors tropper og engelskgloser blir vanskeligere enn gresk og kinesisk til sammen. Løftene om spilletid så snart leksene er gjennomført blir verdiløse fordi alle skjønner at dette kommer til å ta hele kvelden! Antakelig rekker vi ikke leggetid en gang, og da blir hele morgendagen ødelagt også. Verden er ond og urettferdig, sånn er det bare.

Eller er det det?

Det du fokuserer på vokser. Når du forteller deg selv at en oppgave er umulig å løse blir den raskt mye vanskeligere. Dette er like sant for barn som for voksne. Allikevel er det et budskap som kan være utfordrende å nå inn med til et frustrert barn. Heldigvis er de ofte lette å distrahere.

Gloseøving eller bare en lek?

- OK, hvis du er for sliten til å konsentrere deg om engelskglosene akkurat nå, la oss heller spille et spill en liten stund.. Vi kan spille fem-på-rad! Men jeg vil ha med en spesial-regel: For hver gang du skal legge på en brikke må du gi meg en liten lapp med et engelsk ord på. Avtale?

Denne “leken” fungerer hver eneste gang, og er supereffektiv. Junior får skrevet glosene langt flere ganger enn hvis han hadde satt seg ned med vanlig leksejobbing og resultatene viser seg på fredagstesten. Repetisjon er kjedelig, men det fungerer. Her slipper vi følelsen av repetisjon fordi vi egentlig ikke gjør lekser – vi spiller et spill sammen.

100:4=?

- Deling er umulig! Det er teit, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal lære det. Jeg får aldri bruk for dette her!

Side opp og side ned med multiplikasjon, divisjon, subtraksjon og en haug med andre sjoner. Tall og tegn på rekke og rad.

- Hvor mye er 100 delt på 4?

- Jeg vet ikke! Jeg skjønner ikke sånt, det er vanskelig!

- OK.. Men si at Lars og Kristoffer kommer besøk til deg på lørdag. Så får dere du en 200-lapp av meg, og jeg ber deg ta med gutta og søsteren din ned på kiosken, så kan dere dele pengene likt og kjøpe dere godis for dem. Hvor mye blir det til hver av dere da?

Barn som voksne bruker matematikk hele tiden. Det er ikke særlig vanskelig å dele en pengesum likt, og de har kontroll over hvor mye penger de har igjen når de er i kiosken og handler. Hver krone skal utnyttes – har de fått 25 kroner til godteri er det en nedtur om sluttsummen ender på 24,50. Å stadig bevisstgjøre dem om at “det du gjorde nå – det var matematikk!” betaler seg når frustrasjonen over matteleksene tar overhånd. Matte i seg selv er ikke vanskelig, du gjør det hele tiden! Ved å overføre de tørre, kjedelige stykkene til situasjoner i den virkelige verden går de plutselig fra kryptiske kombinasjoner av tall og tegn til helt overkommelige, håndgripelige oppgaver.

Å flytte fokus fungerer! Hva er dine tips når du skal hjelpe barna med å gjøre leksene til en god opplevelse?

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell sier til VG i dag at gratis kjernetid i SFO ikke nødvendigvis betyr lavere foreldrebetaling. Jeg er vel ikke den eneste som føler at en litt mindre SFO-regning lå litt i kortene i akkurat dette valgløftet. Allikevel setter jeg meg ikke ned for å skrive et rasende innlegg om brutte løfter, svik og bedrag. Andre aspekter er nemlig veldig mye viktigere:

Gratis kjernetid skal gjelde for barn som ikke ellers benytter seg av SFO. Hvis endringen ikke innebærer lavere betaling betyr det at vi som allerede har barn i ordningen er med på et spleiselag for at flere barn skal få et tilbud. Det synes jeg er helt greit – forutsatt at tilbudet primært blir faglig.

Jeg er over hodet ikke innstilt på å være med å finansiere barnepass. Gratis kjernetid må innebære et faglig tilbud til elevene, ellers er det etter mitt syn i det store og hele bortkastede penger. Ikke fordi barnepass ikke er nødvendig, selv er jeg helt avhengig av det – det er hovedgrunnen til at jeg har barna der, men jeg forutsetter at de som har det behovet allerede har barna i SFO i dag. Hvis noen fortsatt har behov for barnepass men ikke benytter SFO fordi de ikke har råd må de få hjelp til å finansiere det gjennom andre løsninger. En time vil uansett ikke gjøre noen stor forskjell.

Barna må få tilbud om leksehjelp i kjernetiden. Det må være skikkelig organisert og ha høy tetthet av kvalifisert personale. Det trenger ikke nødvendigvis være lærere (de fleste av oss foreldre som hjelper til med leksene mangler pedagogisk bakgrunn..), men de skal være kurset i hvordan man gir leksehjelp på en best mulig måte. Hvert barn må få den oppfølgingen de trenger, og oppfølgingen må være individuell. Mennesker lærer på forskjellige måter, og det må leksehjelpen ta hensyn til i enda større grad enn klasseromsundervisningen.

Barna er fremtiden. La oss benytte muligheten til å ta vare på dem. Alle sammen, også de som har foreldre med andre ressurser enn de skolefaglige. Det er de som trenger gratis kjernetid i SFO aller mest. Gi dem det tilbudet de fortjener.