Stian skriver..

Julaften er vel overstått. Julemiddagen er spist og gavene er åpnet, men julen har så vidt begynt. I vår lille familie ser vi frem til rolige romjulsdager med samvær, mer god mat og masse ro og glede.

Året som har gått har vært hektisk – fylt med mye jobb og mange aktiviteter. Mange gode øyeblikk, og noen vonde. Jeg har lært mye dette året, både om meg selv og om andre, om styrke og om svakhet.

Måtte familie, venner og andre lesere få en fredfylt romjul – fylt med glede og samhold, og måtte 2010 bli et godt og lærerikt år for dere alle!

(Fortsatt) God Jul!

Nå har bloggen vært neglisjert i en hel måned. Jobben har forsynt seg grovt av både tid og overskudd, og kombinert med vinterens standhaftighet har jeg bare hatt lyst til å ligge på sofaen og se på film eller dårlige realityserier når kvelden har kommet. Motivasjon for å blogge har kommet i små bølger, men ingen av de påbegynte innleggene har fått noen avslutning. Etter en rask gjennomgang har jeg bestemt meg for at de ikke skal få det heller – i vår tabloide verden gikk de ut på dato før de ble publisert.

I påsken får man tid til å sette seg ned og tenke litt. Høytidene er fine sånn. Budsjetter, dekningsbidrag og motivasjonelle utfordringer skal få lov til å vike plass for familie, kultur og Verden.

I dag går tankene mine til de som lider. I Kongo, på Sri Lanka, alle steder mennesker blir utsatt for vold og overgrep. Tankene mine går til mennesker som mangler mat og tak over hodet, her hjemme i Norge og andre steder i verden. I dag går tankene mine til de som sloss mot undertrykkelse og korrupsjon – i Moldova, i Kina.

Måtte menneskeheten innse at verden vi lever i er en Mulighetenes Verden. Måtte vi en dag oppleve at vi jobber sammen og drar i samme retning, med samme mål: en verden med minst mulig lidelse, urettferdighet og vold. Måtte vi hver eneste dag hjelpe hverandre til å ta mulighetene som kommer og skape nye, for hverandre og for oss selv.

Selvutvikling står på agendaen for tiden. I jula benyttet jeg anledningen til å lese en del videre i en bok i den sjangeren jeg har fått låne, med den relativt ubeskjedne tittelen “Ubegrenset Kraft”. Boka er skrevet av en amerikaner ved navn Anthony Robbins, som er en over gjennomsnittet respektert mann i NLP-kretser. Robbins’ liv og lære dreier seg primært om hvordan man kommuniserer med seg selv og hvordan den kommunikasjonen, enten den er bevisst eller ubevisst, bidrar til hvorvidt du får det du drømmer om her i livet.

Jeg kunne ha snakket i det vide og det brede om NLP (og det kommer jeg sikkert til å gjøre mye av fremover..), men foreløpig ville nok de av dere som kan noe som helst om det fra før avsløre meg som sjarlatan ganske raskt. Jeg har fortsatt veldig mye å lære. Det er mange bøker å lese på emnet, og mange mennesker å snakke med. I første omgang skal jeg lese ferdig den jeg allerede har begynt på før jeg leser første del en gang til.

Robbins handler mye (ikke helt ulikt en viss nyinsatt president..) om å gjøre endringer NÅ. En av bitene er å gjøre målene sine virkelig for seg selv, si dem høyt – si dem til andre. Dediker deg til det du vil oppnå!

Jeg har mange ting jeg vil få til, men nøyer meg med noen få av dem i første omgang:
1) Komme over frykten for å formulere målene mine og lese videre i boka.
2) Få kontroll over visse velkjente og ukonstruktive reaksjonsmønstre: sinne og tiltaksløshet.
3) Komme meg tidligere opp og spise mat om morgenen.
4) Lære meg å kommunisere med samme ro og overbevisning som Obama.

Noen mål mer ambisiøse enn andre, med andre ord. Og fler skal det bli fremover, tro meg.

Hvem her har erfaring med NLP? Jeg har lært meg å lytte til erfarne fjellfolk, så kom gjerne med tips og råd!

Det er jo skrevet flerfoldige spaltekilometer om finanskrise og hvordan det påvirker boligmarkedet i det siste. Meglere av alle slag vandrer tilsynelatende rundt med konstant høy puls og frykter for både egne og andres lommebøker. Særlig sine egne, vil jeg tro. Man er jo seg selv nærmest.

Det er jeg også. Så jeg er ikke lei meg i det hele tatt. I alle fall ikke for det varslede fallet i boligpriser. Sånn er det å være førstegangsetablerer. Riktignok er det høyt rentenivå og vanskelig å få lån, men skal vi tro ekspertene vil prisene fortsette å gå ned. Og mannen i gata vil trolig kjenne på nervene lenger enn bankene – dermed er det duket for at sånne som meg kan gjøre et aldri så lite kupp.

La boligprisene stupe, sier nå jeg. Så kan jeg kjøpe når det er lavt og vente rolig til de stiger igjen. Det er det vakre med investeringer – de lønner seg som regel i det lange løp. Man må bare ha tålmodighet. Nå er det ikke tålmodigheten som har gjort at jeg ikke har kjøpt bolig ennå – det er bare det at jeg ikke har kommet så langt. Noen fordeler skal man ha av å være et surre-hode også.

Og apropos finanskrise – dere må lese Niels Chr. Geelmuydens innlegg “Siste dagers heldige“. Det er ikke ofte jeg sitter og ler høyt når jeg leser debatt-seksjonen i Aftenposten, men den mannen er kostelig.