Engelsk fotball er mer tilgjengelig enn noen sinne. Med de rette abonnementene kan man velge blant samtlige kamper hver eneste runde. Nå er det desverre slik at de aller færreste av oss har muligheten til å se alt, og da kan det være nyttig (?) å ha noe å gå etter når man skal velge seg sine fotballkamper.

Hvis det er mål du er ute etter er Blackpool laget å se. I deres kamper kommer det i snitt et mål hvert 28. minutt. 3,26 mål per kamp bør gi god underholdning for nøytrale tilskuere. Dessverre for Blackpool-fansen er det motstanderlaget som står for 1,78 av målene, noe som bidrar til at Blackpool ligger på nedre halvdel av tabellen.

Nesten like morsomt bør det være å se Manchester United. For de røde fra Manchester blir det i snitt 3,13 mål per kamp, og til glede for supporterne står United selv for 2,22 av dem selv – de scorer i snitt hvert 41. minutt.

For de som foretrekker stram defensiv organisering og godt forsvarsspill bør rette blikket først og fremst rettes mot hovedstaden London og Brede Hangelands Fulham. Landslagskapteinen er en forsvarsklippe i balløyas minst målrike toppseriekamper med sine 2,13 mål per kamp. I Fulhams kamper går det 42 minutter mellom hver gang publikum hører nettsus. At londonlaget fortsatt har hovedfokuset sitt på stram defensiv organisering illustreres av at de faktisk scorer enda mindre enn de slipper inn – i snitt 1,04 per kamp mot 1,08 baklengs. Regnet i tid blir snittet henholdvis 83 minutter mellom baklengsmålene og 86 minutter mellom hver scoring rett vei sett med Fulham-øyne.

Supporterne som statistisk sett må lide lengst mellom hver gang de får en scoring å glede seg over er Wigan-fansen. De må vente hele 108 minutter mellom hver scoring fra sine helter.

Et annet lag som ut fra statistikken er preget av defensivt fokus er Sunderland. Deres kamper er med sine 2,17 mål per kamp de nest mest målfattige – kun slått av nevnte Fulham. På den positive siden er Sunderland laget som får absolutt mest ut av sine scoringer: hver av deres 28 scoringer har i snitt gitt hele 1,32 poeng – noe som plasserer laget på en pen 7. plass etter 24 kamper. Deres naboer i Nord-Øst, Newcastle, er derimot helt i andre enden av skalaen – med sine 0,83 poeng per mål i rett ende av banen er det bare Blackpool som for dårligere betalt for angrepsviljen.

Jeg går ut fra at målet er å fjerne noe av presset fra de unge skuldrene i Strømsgodset-stallen. Drammens-publikummet er kravstort og vil veldig gjerne at laget skal “spille som Brasil” og ta bøttevis med poeng. Vi blir lett grinete når innsatsen synker under pitbull terrier og ikke minimum annet hvert skudd går i krysset. Det er klart at spillerne kan bli påvirket av det. 

I følge Drammens Tidendes sportsjournalist Ole Sivertsens Godset-blogg ønsker Deila at uttalelsene bidra til at frykten for tap blir erstattet av ønsket om seier, et motiv er både edelt og fornuftig. Det er valget av metode jeg er kritisk til. Å si at vi sannsynligvis kommer til å rykke ned kan fort leses som en fullmakt til å ikke en gang prøve å prestere. Det blir feil signal å sende.

Deila har lagt hodet på huggestabben og delt ut økser til alle som vil ha. Om det er et kalkulert eller rett og slett urutinert valg velger jeg å ikke spekulere i.   

Vi så allerede i treningskampene før sesongen at Strømsgodset kunne få problemer med å hevde seg i Tippeligaen. Skader har rett nok gjort vondt verre, men å praktisk talt si at vi har gitt opp før sesongen er kommet ordentlig i gang blir i mine øyne feil. Landslagssjef Drillo har noe å lære bort gjennom at han alltid fokuserer på eget lags styrker og motstanderens svakheter. Ingen kamper MÅ vinnes – alle kamper KAN vinnes.

Si heller at vi innser det kommer til å bli tøft og at det eneste vi kan kreve er at spillerne tar ansvar og jobber til krampa tar dem i hver eneste kamp!

I fotballens verden er det mange eksempler på at David tukter Goliat. For Strømsgodset sin del er det bare å innse at rollen som David blir regelen heller enn unntaket denne sesongen. La oss håpe og tro at innsats og fandenivoldskhet kan kompensere for manglende rutine og evner som fortsatt skal utvikles, og at laget kjemper og sloss seg til en poengpott som blir stor nok til at vi kan se frem til Tippeligakamper i Drammen også når vi skriver 2010.

Første delmål: å prestere best mulig mot Lyn på søndag.

Brevet har ført til heftig debatt i kommentar-feltene. Mange synes at Andersson er tøff som står fram og setter søkelys på noe viktig, andre mener han er en pingle som ikke tåler å få litt kjeft.

Selv pleier jeg å la være å lese disse kommentarene, nettopp fordi det aller aller meste som står der er enten usaklig eller uinteressent, eventuelt en kombinasjon av de to. Grunnen til at kommentar-feltene i det hele tatt finnes er åpenbar – friske debatter fører til flere klikk.

Strømsgodsets kaptein Alexander Aas uttaler at han gjerne skulle sett litt strengere sensur for å luke ut det verste rasket, mens ansvarlig redaktør i DT skriver i sin lederartikkel at utspillet går inn i debatten om hvordan ytringsfriheten skal håndteres på nett. Og det er der jeg går fra å være litt oppgitt til å bli irritert.

Hva er ytringsfrihet? I følge Wikipedias artikkel er det en rettighet som innebærer friheten til å ha egne meninger, til å motta og gi informasjon uten innblanding fra myndighetene. I de fleste debatter jeg leser og hører blir ytringsfriheten redusert til å kunne si akkurat hva man vil, når man vil – uten å ta hensyn til andre menneskers reaksjoner. Å anonymt lire av seg ufinheter og usakligheter på en nettavis har for meg ingen ting med ytringsfrihet å gjøre. Når folk gang på gang beviser at de ikke klarer å holde seg noenlunde saklige og høflige når de debatterer på internett fortjener de heller ikke muligheten for det.

Hensynet til å la folk flest få sin mening veies opp mot faren for misbruk av ytringsfriheten, skriver redaktør Odde i lederen før han fortsetter: Medienes tradisjonelle rolle som leverandør av strengt redigerte ytringer endres til å være en plattform for fri meningsutveksling. Personlig tror jeg at økt trafikk på sakene som igjen fører til høyere annonseinntekter veier tyngre. Kall en spade for en spade og en markedsføringsstrategi for en markedsføringsstrategi, og slutt å vanne ut et viktig begrep som ytringsfrihet.