Den mye omtalte #Warnerfail / #Drittunge-saken er ett eksempel. Warner-ansatte Terje Pedersen slang ut en usaklighet av dimensjoner da han ba twitter-brukeren @evensr laste ned den nye Dave Matthews band-skiva ulovlig og “skryte av det på drittungebloggen etterpå”. Blogg- og twittersfæren reagerte umiddelbart med mer eller mindre rettmessig harme. Utallige “retweets” og blogginnlegg senere hadde saken på rekordtid spredd seg verden over. Terje Pedersen ble sykmeldt og kan risikere å miste jobben. Hvorfor? Fordi han var grovt ubetenksom i det offentlige rom. Han brukte et sosialt media for å komme med et utsagn som kan komme høyt opp på listen over Årets Dummeste Uttalelser. Slikt gjør man ikke ustraffet i denne sfæren. Pedersen offentliggjorde raskt en unnskyldning der han innrømte at han hadde vært dum og skrev litt om sitt syn på fildeling. I tillegg skrev han at skaden dessverre allerede hadde skjedd. Noe han hadde veldig rett i.

Et annet eksempel er #Amazonfail: en dag var plutselig alle bøker som på den ene eller andre måten dreide seg om homofili borte fra salgslistene til det den store bokhandelen amazon.com. Også her blåste det opp til orkan i blant bloggere og twitrere, og det ble blant annet meldt storstilte boikott-aksjoner mens homofobi-anklagene haglet. Feilen ble rettet etter relativt kort tid, og søkeresultatene normaliserte seg. Om det var en teknisk, menneskelig eller moralsk svikt som lå bak skal ikke jeg spekulere i, men forklaringen i ettertid sier det var en teknisk feil mens antakelsen som lå til grunn for stormen av rasende nettbrukere var at det var en endring i policy som var grunnen.

Amazon.com tapte sikkert noen kroner på det, men de klarer seg alltids videre. En mindre bokhandel, derimot, kunne fort kommet i store problemer som følge av nett-aksjonene. Hva hvis det faktisk var en teknisk feil, og butikken hadde gått over ende?

Warner-Pedersen gjorde noe dumt, åpent på Twitter så alle kunne se. Amazon.com gjorde kanskje noe dumt. “The 1:24 girl” satt i en sal sammen med 3000 andre mennesker og himlet med øynene når en tilsynelatende litt stusselig og overambisiøs middelaldrende dame fortalte om ambisjonene sine på Britain’s Got Talent. Dessverre for denne jenta viste det seg at damen hadde en alt annet enn stusselig stemme og videoen som beviser det har blitt en favoritt verden over på YouTube. 1 minutt og 24 sekunder ut i klippet, mens Susan Boyle svarer ambisiøst på dommer Simon Cowells syrlige spørsmål om hvor hun vil med stemmen sin velger produseren å zoome inn på den 17 år gamle jenta som i likhet med mange andre i salen viste med all tydelighet at hun ikke hadde særlig tro på det kommende nummeret.  For all del: det er ikke pent å himle med øynene over mennesker, ei heller å dømme dem etter utseende. Men når kommentarfeltet til YouTube-videoen inneholder utspill som “Er det flere enn meg som kunne tenke seg å slå henne i ansiktet?” blinker varsellampene for meg. 

I vår kommunikasjonshverdag sprer ting seg ekstremt raskt. Et budskap kan spre seg fra meg til millioner av mennesker på bare noen få timer. Det er et fantastisk verktøy som gir oss enorme muligheter, men med rask og overdrevet respons basert på manglende informasjon kan det også være direkte farlig. Noe som egentlig er en storm i vannglass kan føre til en personlig tsunami. En samlet flokk som reagerer raskt og følelsesladd kan i ytterste konsekvens føre til menneskelige tragedier.

Det er så lett å hive seg på ting som opprører. #Drittunge er et premie-eksempel, det var fair å bli forbanna på Evens vegne. En stor og sterk plateselskap-mann skal ikke slenge dritt til en 18-åring som egentlig bare vil kjøpe en skive. Hvis dette hadde skjedd i et lukket selskap hadde sannsynligvis reaksjonene blitt like sterke. Konsekvensene, derimot, hadde blitt mer i tråd med “forbrytelsen”.

Jeg synes det er litt skummelt å blogge, jeg. Hva hvis jeg tar feil, og folk antar at jeg har rett?

Det hjelper ikke at bussjåføren trodde neste buss var like bak. Det er snakk om et barn, det er snakk om 14 usle kroner og det er snakk om at busselskapet har en plikt til å ha nok veksel. At de ikke har 6 kroner i vekslekassa si er Nettbuss sitt problem, ikke den ni år gamle jenta sitt, eller bussjåføren sitt for den saks skyld.

Det er lov å bruke hodet! Jobber du i et serviceyrke, så er det til og med jobben din å bruke hodet. Forhåpentligvis var det bare en kjempetabbe av sjåføren og ikke et signal om at Nettbuss har en så streng personalpolitikk at de ansatte ikke tør tenke selv.

Greit nok. Men det interessante med artikkelen er hvordan intervjuobjektet svarer på spørsmålet om hvorfor han kjøper sex:

- Hvorfor? Fordi jeg er mann, vel.

Dermed blir jeg litt kjønnsforvirret her jeg sitter. Jeg har aldri kjøpt sex i hele mitt liv. Jeg har ikke en gang ønsket å kjøpe sex. Er det virkelig slik at alle menn innerst inne vil gå på bordell? Kan det tenkes at jeg egentlig er kvinne? Fanget i en fremmed kropp? Kan denne artikkelen være det skal til for at jeg går inn i transvestittenes rekker, og til slutt ender med å ta skrittet fullt ut og gå gjennom både hormonbehandliger og plastiske operasjoner? Vil denne bloggen på sikt endre navn til “Stina skriver før hun tenker” – og vil det være denne mannen som har æren for å ha vist meg hvem jeg virkelig er?

Eller er det rett og slett en sterk kandidat til Årets Dummeste Uttalelse?

Jeg må innrømme at jeg heller mot det siste, men den som lever får se. Følg med på bloggen for den spennende fortsettelsen! Dere skal ikke se bort i fra at jeg også kontakter VG og lar et reportasjeteam følge meg hvis det ender med operasjon.

Selv tar jeg med meg både undertøy og tannbørste når jeg skal på tur. Tannpasta har jeg en tendens til å glemme, men jeg reiser skjelden alene, så det får jeg som regel låne. Jeg er hjertens enig i at det å ta med seg et skift i aller høyeste grad er naturlig. Dette til tross for at jeg er oppvokst i Drammen (..linjedirektøren kan jo tolkes dithen at drammensere generelt er litt slepphendte med personlig hygiene, i alle fall de av oss som bruker kollektivtransport).

Men det er ikke poenget. Poenget er at Stena Line ikke skriver noe om at det er påkrevet med skift i reisevilkårene sine. Derimot skriver de at de følger Lov om Pakkereiser, men heller ikke der står det noe om at man må ha med seg skift og deodorant på tur. Derimot står det at arrangør plikter å opplyse om reisevilkårene og vesentlige praktiske forhold som har betydning for pakkereisen.

Ingen steder, hverken i loven eller på Stena Line sine sider står det noen ting om at reisearrangøren har lov til å bryte det Stena Line omtaler som en bindende avtale om kjøp og leveranse etter skjønn eller vaktenes innfall. Det er tydeligvis praksis, i og med at linjedirektøren forteller at vaktene “ser an folk” når de skal borde. Men jeg synes det er litt merkelig at det er lov. Og det gjør meg i aller høyeste grad skeptisk til å bestille og betale en reise med Stena Line. Man vet jo ikke hvilke kriterier vaktene går etter når de “ser deg an”. Kanskje man blir nektet hvis man har en søleflekk på den ene skoen? Eller mangler slips? Hva hvis man ikke har rukket å vaske håret den morgenen? Kofferten med rent undertøy og tannbørste er i grelleste åttitallskvalitet? Det kan jo tenkes at slikt kan oppfattes som sjenerende?

Jeg vet hva jeg konsekvent ville ha stoppet: linjedirektører. Jeg får printe ut bildet fra artikkelen, så jeg husker hvordan han ser ut hvis jeg en gang havner i den bransjen.