Stian skriver..

Fredag fikk vi endelig bekreftet at vår datter skal få lov til å gå på samme skole som sin ett år eldre stebror.

Da hadde det gått nøyaktig 106 dager siden vi sendte den første anken. 106 dager som egentlig skulle blitt tilbragt i glede og forventning. 106 dager som skulle vært brukt til å forberede en femåring på en helt ny hverdag som skolejente. I stedet ble det 106 dager fyllt av brev, anker, utallige telefonsamtaler og en frustrasjon som etterhvert ble ubeskrivelig stor.

Når storebroren fikk sitt “skolebrev” for ett år siden var det en stor opplevelse for hele familien. Vi gikk sammen og handlet ny ransel, pennal og alt som skulle til. Brevet ble hengt opp på kjøleskapet, og vi leste det gjentatte ganger for begge barna: “Kan du ikke lese hva som står en gang til, da? Vær så snill?”

Skolebrevet var et foreløpig høydepunkt i guttens til da fem år lange liv. Skolestart skal være et høydepunkt! Det skal forberedes og bygges oppunder. Barna ser frem til skolestarten med glede og forventning, med magen full av ivrige sommerfugler. Hele våren og forsommeren, helt fra Skolebrevet kommer skal være en forberedelse til det store som skal skje. Hele denne perioden ble datteren min blitt fratatt. På grunn av “flytende” skolegrenser, på grunn av byråkrati og flisespikkeri. Det er en skam.

Hva som er grunnen til at prosessen trakk så langt ut i tid kan jeg bare spekulere i. At de menneskelige hensynene ikke sto i sentrum er i alle fall helt sikkert. Tradisjon ble heller ikke tatt hensyn til – alle barna som har bor i blindveien her vi holder hus har gått eller går på den skolen vi ønsket oss til – og selvfølgelig: storebroren hennes begynte der så sent som i fjor. Flytende skolegrenser er stort sett positivt, men man avhenger at de som tildeler skoleplassene utviser skjønn og klarer å forholde seg til retningslinjene de har å forholde seg til. At “søsken skal prioriteres” har jeg fått bekreftet fra alle jeg har snakket med i den saken. Allikevel tok det mer enn hundre dager og en rekke avslag å få gjennomslag.

Foto av Pink Sherbet Photography, distribuert under en Creative Commons-lisens.

Heldigvis har jeg en sterk datter. Hun har vist en tålmodighet langt større enn noen skal kunne forvente av en femåring. Når de andre barna i barnehagen har spurt hvor hun skal gå på skole har hun rakrygget svart at hun ikke vet ennå. Hun har forberedt seg på to forskjellige skolehverdager, og til tross for at hun har syntes det har vært trist å ikke vite har hun vært beundringsverdig positiv gjennom hele prosessen. Gang på gang har hun sport meg når jeg tror skolebrevet kommer. Gang på gang har hun fått samme svar: “Jeg vet ikke, jenta mi. Jeg håper det kommer snart, men jeg vet ikke.”

Hun har gått glipp av bli-kjent-dagen. Hun har gått glipp av alle “når vi begynner på skolen kan vi gå sammen”-samtalene. Hun har gått glipp av så mye som kunne bidratt til å bygge henne opp og gjøre henne klar for skolestart. Jeg er så takknemlig for at hun er en tøff jente. Heldigvis er hun “skoleklar” og har vært det lenge. Hvis hun hadde vært usikker på seg selv og i utgangspunktet hadde følt at overgangen fra barnehage til skole var litt skummel kunne konsekvensene av denne prosessen blitt store.

Min datter er en helt. En 5 år gammel helt. Det er jeg stolt over. Men det skuffer meg stort at hun ble tvunget til å bevise det på denne måten.

Krigen på Sri Lanka er over, men fortsatt er situasjonen på øya dramatisk. Opp mot en million mennesker er fordrevet fra sine hjem. Så mange som 300.000 er internert i det som offisielt omtales som ”velferdslandsbyer”, men som Amnesty International har sammenlignet med konsentrasjonsleire. 

Tamiler i Norge og Drammen har mistet mange av sine venner og familiemedlemmer. 

- Dette har vært en vanskelig konflikt som har rammet mange sivile. I denne situasjonen er det viktig å vise respekt, å vise at vi bryr oss om hverandre, sa ordfører Tore O. Hansen i sitt innlegg til dialogmøtet.

Mer enn 100 mennesker samlet seg til Dialogmøte på Union Scene i Drammen

I Drammen har vi innbyggere fra 150 av verdens 200 nasjoner. Mange har opplevd krig og lidelse og kan kjenne seg igjen i situasjonen tamilene opplever nå. Ana Maria Harper fra Drammen Minoritetsråd tok til orde for å danne samtalegrupper på tvers av etnisk bakgrunn. 

- I slike situasjoner er det viktig å være til stede for hverandre. Vi er kanskje maktesløse i møte med Sri Lankas regjering, men vi er ikke maktesløse ovenfor hverandre. Vi kan i felleskap skape glede, og sørge for at ingen er alene i sorgen. Sammen kan vi inspirere hverandre og ta avstand fra all vold. Sammen kan vi skape trygghet og toleranse her i Drammen, sa Bijan Gharakhani, leder i Buskerud Innvandrerråd.

Et dialogmøte på Union Scene Pinseaften samlet mer enn 100 mennesker med forskjellig bakgrunn. Blant mange interesserte drammensere var representanter fra en rekke tamilske organisasjoner, sammen med Den norske Kirke, Drammen og Omegn Tro- og Livssynsforum (DOTL), flere politiske partier og andre innvandrerorganisasjoner.

En representant fra TYO (Tamil Youth Organization) ga de oppmøtte et innblikk i hvordan situasjonen er på Sri Lanka i dag. Han kunne fortelle om en vanskelig tid for tamilene. Selv de som hele tiden har bodd og oppholdt seg utenfor krigssonen sliter daglig med trakassering og overvåking. 

Tamilene står igjen uten territorier og uten en anerkjent leder. Å gjenoppbygge området er en stor jobb: etter det intense bombardementet i mai er det meste ødelagt. Sykehus og andre samlingssteder ble systematisk bombet. Det siste oppegående sykehuset i de tamilske områdene valgte å stenge fordi de anså sikkerhetsrisikoen for pasienter og ansatte som for stor til at det var ansvarlig å holde sykehuset i drift.

80.000 tamilske barn er avskåret fra skolegang. Alle sliter med mangel på mat og tilgang til rent vann og tilfredsstillende sanitære forhold. Situasjonen er kritisk, og faren for hungersnød og epidemier er overhengende. Hvor store utfordringene er har ingen full oversikt over fordi det er vanskelig å få rapporter ut fra området.

Tamilske barn hadde et dramastykke om situasjonen på Sri Lanka

- Den okkuperende myndighet har ansvar for å ta vare på de sivile nå som krigen er over. Når media og organisasjoner blir holdt utenfor tyder det på at noe ikke er som det skal, sa Bård Strand som har tilbrakt et år på Sri Lanka i sitt arbeid for Røde Kors. 

Internasjonalt press har vist seg effektivt i tilsvarende situasjoner tidligere. Men per i dag har ikke tamilene noen ”sponsor” – ingen nasjoner har valgt å prioritere området etter at Norge ble spilt ut over sidelinjen tidligere i år. Her har grasrota et ansvar. Som individer har vi liten påvirkningskraft, men sammen kan vi bidra til å sette søkelys på området. Med et felles krav om rettferdighet kan vi bidra til at myndighetene på Sri Lanka blir tvunget til å åpne leirene og slippe hjelpemannskaper og media til.

Hvis vårt krav skal være at partene på Sri Lanka skal snakke sammen og tilgi hverandre må vi begynne her hos oss. La oss møtes her i Drammen, i fred og respekt for hverandre. Å rive ned er enkelt. Vi vil jobbe sammen for å bygge opp. 

La Drammen bli kjent som Fredsbyen, der mennesker søker sammen på tvers av bakgrunn, politisk og religiøst ståsted og kjemper mot uskyldige siviles lidelser – både på Sri Lanka og andre steder i verden.

Dialogmøtet ble arrangert av Buskerud Innvandrerråd, Tamilsk Kvinneforening i Drammen, Drammen Tamilsk Vennskapsforening og Anni Poopathi Tamilsk Kultursenter Drammen. Dette innlegget er skrevet på vegne av dem som en kronikk til Drammens Tidende og ble publisert i papirutgaven 03/06/2009.

Jeg skrev samtidig en versjon i artikkelform som er publisert i den flerkulturelle avisen Utrop.

Tilsynelatende god nyhet på DT.no: Nå kommer bioposene fra våre venner i renovasjonsselskapet RfD! Vi kan se frem til å få både biologisk nedbrytbare poser til matsøpla og ny søppelbøtte. Jeg registrerer at de som har kommentert på artikkelen ikke har dårlige erfaringer fra testprosjektet, men velger å se optimistisk på det til jeg har fått prøve det selv.

Velkommen være alle tiltak som gjør det enklere å kildesortere! Jeg er varm tilhenger av miljøvern i praksis!

Nettbuss er i hardt vær for tiden.. I går omtalte jeg DT-saken om en niåring som måtte vente på neste buss fordi sjåføren ikke kunne veksle en 20-kroning, og i dag melder samme avis at en bussjåfør mistet besinnelsen og kastet av samtlige 50 passasjerer på vei fra Åssiden til sentrum i morgentimene i dag. Grunnen skulle visstnok være at en eller flere moret seg med å trykke på stopp-knappen uten å gå av. Jeg skjønner godt at det er irriterende når man har en rutetabell å forholde seg til og kanskje allerede er litt forsinket, men jeg vil allikevel påstå at å nekte å kjøre videre før alle har forlatt bussen er å overreagere en smule.

Kanskje bør Nettbuss vurdere å kjøpe inn en massasje-stol eller tre til de ansatte, for å senke blodtrykket og roe dem ned noen hakk. Det er lettere å tenke klart når man er avslappet.

Kjetil Myrbråten fra Drammen forsvant i løpet av nyttårsnatten. Disse etterlysningene er sakset fra Facebook-gruppa som organiserer letingen etter ham. Ta kontakt hvis dere vet noe!

ETTERLYSNING!!!

Mange tips har kommet inn foreløpig, uten at det har ført til noe konkret. Vi ønsker å få bekreftet/avkreftet om disse tipsene dreier seg om Kjetil eller ikke . Vet du noe om sakene under, så kontakt oss:

Har noen funnet en svart NOKIA 5310 mobil (se bilde) i Drammensområdet etter nyttårsaften? Det kan være Kjetil sin… Kontakt oss!

Har noen sett en mann falt/bli dyttet i elva natt til 1. jan? Meld fra til politiet (02800) snarest!

Er det flere som har sett en mann liggende i nærheten av Engene/Schwenckegata ca kl 01.30? Meld fra!

Har noen sett en mann løpende over bybrua natt til 1. jan? Kontakt oss!

Har noen flere sett en mann på jernbanesporet ved togstasjonen 0145? Meld fra!

Har noen mistet sin hvite skjorte, evt sett noen miste den, i nærheten av Schultzgate, Strømsø, Kontakt oss!

Har noen flere sett en mann med mørkt hår og beige duffelcoat, ved blokkene i nærheten av Åssiden VGS kl 0700 1. januar? Evt du som ringte på i en/flere av blokkene dette tidspunktet. Kontakt oss!

Er det noen som gikk, evt vet om noen som gikk, i lysløypa Konnerud – Galterud ca kl 1100 1.januar, og hadde på seg sort dress/beige duffelcoat? Meld deg!

Er det noen som har, evt vet om noen som har, mistet skoene sine ved rundkjøringen mot Gullaug/Røyken? Meld fra!

Ring Politiet 02800, evt Charlotte 95139006