Stian skriver..

Sagaen om skolegrenser i Drammen er fortsatt i høyeste grad aktuell. Høringsrunden er nå avsluttet og Rådmannen har utarbeidet sitt notat til bystyrekomiteen for oppvekst og utdanning. Notatet, høringssvarene og andre saksdetaljer finner du på kommunens hjemmesider. Saken skulle i utgangspunktet allerede ha vært behandler, men bystyrekomiteen valgte å utsette den og skal nå behandle den i sitt møte 13. april. Deretter blir den sendt videre til bystyret og behandles der 27. april. Utsettelsene har ført til at nye grenser tidligst vil tre i kraft fra skoleåret 2011/2012.

I Rådmannens forslag til forskrift kommer det frem at de fortsatt står på formuleringen jeg har reagert kraftig på i denne bloggen tidligere, nemlig at

“Ingen elever vil bli flyttet fra den skolen de går på i dag, men eventuelle søsken vil måtte forholde seg til de nye grensene.”

Litt lenger ned i uttalelsen kan man derimot lese at

“Flere av høringssvarene tar til orde for at de ikke ønsker splitting av søsken, slik at de må forholde seg til to ulike barneskoler. I en overgangsperiode vil skolene, så langt det er mulig, ta hensyn til dette slik at søsken som er relativt nær hverandre i alder skal få gå på samme skole.”

Jeg har problemer med å forstå hvordan begge disse uttalelsene kan stå i samme forskrift – i det ene øyeblikket må søsken forholde seg til nye grenser, mens det i neste øyeblikk skal forsøksvis hensynstas at de skal få gå på samme skole. Mitt forslag er at politikerne når de behandler saken og skal gjøre et vedtak velger å være litt menneskelige og sløyfer den første formuleringen. Deretter kan de legge hodene i bløt og formulere det siste slik at det ikke fremstår som et byråkratisk supperåd.

I fjor var skolene svært lite villige til å ta hensyn til søsken – selv barna i blant andre vår sak var bortimot så nær hverandre i alder som det er mulig å komme uten å være tvillinger. Når det er snakk om ett klassetrinn som skiller skal det ikke være noe spørsmål. Jeg kan strekke meg til å ha et snev av forståelse hvis det er snakk om at det ene barnet har ett eller to år igjen på skolen når den neste i søskenrekka skal begynne, men når aldersforskjellen er mindre enn det vil forskjellige skoler bli en stor belastning for både barna og foreldrene over en lang periode. Jeg håper inderlig at politikerne jeg har gitt min stemme til har fått utdelt nok fornuft og hjerterom til at de setter foten ned og sier klart og utvetydig at barn er viktige, og at de har rett til å gå på samme skole som sine søsken.

Til dere foreldre som nå kjemper for barna deres i denne saken: Lykke til! Jeg vet hvor tung og unødvendig den kampen føles, og jeg håper at dere også får oppleve hvor godt det føles å se at fornuften til slutt seirer i en sak som virker så opplagt.

Dette er jo mer eller mindre en ripoff av et konsept Jacob Arvola kjører på sin blogg Det skulle tatt seg ut, men jeg synes ideen er så god at jeg drister meg utpå allikevel. Se gjerne på det som en liten hyllest, selv om mine svar antakelig er mer praktiske og ikke like litterære som hos nevnte Arvola.

Gjennom Google Analytics får man tilgang til hvilke søkestrenger folk har brukt i Google for å komme seg til bloggen. Noen er morsommere / mer interessante / mer absurde enn andre, og ofte er de formulert som spørsmål. Her er noen av mine fra uken som har gått:

Hva kan jeg gjøre i sommer?

Det svarer jeg gjerne på. Ta en skikkelig villmarkstur! Pakk sekken, snør støvlene og kom deg ut i Guds frie natur. Kart mer turtips finner du for eksempel her, på Andreas Carlsens turblogg.

Kan familiemedlemmer høre spotify offline samtidig?

Dessverre, da må de ha hver sin bruker. Når jeg er ute og går tur og hører på Spotify på iPhonen blir jeg frakoblet når min kjære logger seg på med mitt brukernavn på PCen hjemme, til min store irritasjon. Nå har vi to betal-kontoer, men jeg synes jaggu meg det er verdt et par hundrelapper i måneden.

Kart over Drammensmarka

Du kan for eksempel bestille orienteringskart fra IF Sturla på nettet. Hvis det var nettbaserte kart du var ute etter kan du titte på turbloggen til Andreas jeg lenktet til litt lenger opp i innlegget.

Skrive innlegg blogg iPhone

Selv bruker jeg Wordpress, og bruker naturlig nok Wordpress for iPhone. Hvis du blogger på LiveJournal finnes LiveJournal.app, og det skal visstnok finnes en for blogger.com også. Uansett synes jeg ikke iPhonen egner seg for å skrive lange blogginnlegg, men det må du få lov til å bedømme selv. Begge de to nevnte applikasjonene er testet og fungerer greit.

Og sist, men ikke minst:

Dame fanget i feil kropp

Dette er et felt jeg må innrømme at jeg har lite erfaring med, men jeg kom over en interessant blogg for en tid tilbake: Reisen til Mikke. Den er skrevet av en 21 år gammel jente som er født i feil kropp og er inne i en prosess for å skifte kjønn. Kanskje du kan finne noe av det du leter etter der?

Som de fleste mer eller mindre faste lesere helt sikker er klar over laget Drammens Tidende en stor oversikt over lokale blogger i løpet av fjoråret. De har en rullende feed på førstesiden på de nyeste innleggene i bloggrullen, i tillegg til at de ofte legger ut teasere til utvalgte innlegg på forsiden av nettavisen.

Jeg har fått teasere på noen få innlegg gjennom det siste året (Hva gjør man når det regner?, Random act of kindness og nå sist Drammensskolen – Norges Beste Skole?), og merker raskt at det genererer en del trafikk. Trafikk er moro, det er ikke til å stikke under en stol. Hovedmotivasjonen min for å blogge er for å stille min egen skrivekløe, men det er selvfølgelig ekstra moro at folk faktisk leser det.

Gjennom bloggseksjonen og Mitt DT bidrar avisa til å motivere folk til å delta med meningsytringer om lokale saker, og det synes jeg faktisk de skal ha litt skryt for.

Disclaimer: dette innlegget er ikke sponset av noen som helst. Undertegnede har ingen tilknytning til Edda Media eller DT. Jeg abonnerer ikke en gang..;)

Som tidligere omtalt ønsker Drammen kommune å skrenke inn inntaksområdet for Danvik skole. Skolebygget slik det står i dag kan ikke bygges ut, og skolen har stor pågang av elever. I går inviterte FAU foreldre og andre interesserte til om høringsnotatet som har blitt sendt ut.

De fremmøtte fikk luftet sine tanker rundt forslaget, og hvordan det vil påvirke dem og deres barn. Mange var opprørt over det at kommunen i forslaget tydeliggjør at de ønsker å skille søsken. Akkurat det føler jeg at jeg har skrevet og ment nok om tidligere, og jeg skal gjøre et ærlig forsøk på å la den ballen ligge akkurat nå.

En av tingene som forunder meg er at Drammen har en klar og ambisiøs visjon om å ha Norges beste skole, men hvordan kan man fronte en slik visjon uten å ha en tydelig og gjennomtenkt plan? Et av kommunens definerte kjennetegn på en bra skole er “trygge, glade og aktive elever..”. Søsken er viktig for trygghet. Forutsigbarhet er viktig for trygghet. En trygg skolevei er trygghet – og en utrygg skolevei (som mange elever vil få som følge av det nye grenseforslaget) vil føre til mindre aktive barn når foreldrene velger å skysse dem til skolen fremfor å la dem gå. Og ikke minst: trygge barn er etter min erfaring mye gladere enn utrygge barn.

Drammen opplever en befolkningsvekst, og har flere mål for byen – blant dem er to særlig viktige og relevante i denne debatten: kommunen ønsker en urbanisering av Strømsø-området og økt tilflytting av barnefamilier. Men har vi kapasitet til å få flere barnefamilier til bydelen? Er det tatt høyde for i planene og visjonene for Norges Beste Skole? Med forslaget som ligger på bordet nå vil barn som bor noen få hundre meter fra Danvik måtte gå neste tre ganger så langt for å komme seg til Gulskogen. Andre må gå langs trange og trafikkerte gater ned til Brandenga fremfor å gå en forholdsmessig mye tryggere og enklere vei over Bikkjestykket. Hva skjer når flere barnefamilier flytter til nye sentrumsleiligheter i områdene rundt Strømsø torg, Tollbugata og Tordenskiolds gate?

Hvis kapasiteten på den mest sentrale skolen i bydelen som er i sterkest utvikling er sprengt – har vi da kapasitet til å lage Norges beste skole? Og hvilket signal gir det til de nye barnefamiliene vi har brukt mangfoldige markedsføringsmillioner for å tiltrekke oss når de får vite at yngstemann i søskenflokken må gå på en annen skole enn sine ett eller to år eldre søsken – bare noen få måneder før den håpefulle skal starte skoleløpet sitt?

Hvis kommunens skolevisjon skal kunne realiseres må det tenkes langsiktig og helhetlig, og politikerne må våge å stikke fingeren i jorda, sette på bremsene og ikke hengi seg til hastevedtak. Jeg sitter ikke på noen svar i denne saken – kanskje viser det seg at det er riktig å innskrenke inntaksområdet til Danvik. Men da fortjener de som blir skadelidende å få et gjennomtenkt og velbegrunnet vedtak og en overordnet plan - ikke noe som blir kastet i fanget på dem på så kort varsel som denne saken har blitt.

Og uansett utfall: barn som begynner på skolen skal få lov til å gå på samme skole som sine eldre søsken. Det prinsippet er alt for viktig til å rokkes ved.

At Danvik skole har kapasitetproblemer, og at de flytende skolegrensene i Drammen byr på utfordringer fikk vi som familie føle på kroppen i vår og sommer. Etter 106 dager med kamp og anker fikk yngstejenta i familien omsider bekreftet at hun skulle få lov til å gå på samme skole som sin ett år eldre storebror.

I dag leser jeg på dt.no at rådmannen i byen har tatt konsekvensene av presset på Danvik og ønsker å endre skolegrensene og begrense inntaksområdet for skolen. Slik jeg leser det vil det føre til fastere skolegrenser, og fjerne tvilen rundt de som er så uheldige at de bor i grenseområdene. Det er jeg mer enn positiv til, den belastningen vi ble utsatt for unner jeg ingen å oppleve. Rektor Cathrine Wessmann er også fornøyd, og sier til avisen at det er vanskelig å drive god pedagogikk  når det blir for mange elever – noe jeg har all verdens forståelse og respekt for.

Men det avsluttende sitatet fra rådmannen i saken gjør meg inderlig forbannet:

– Ingen elever skal flyttes fra den skolen de går på i dag, men eventuelle søsken må forholde seg til de nye grensene

Eventuelle søsken må forholde seg til de nye grensene. Det var akkurat dette jeg kjørte saken på i våres. Hadde det ikke vært for at storebroren allerede gikk på Danvik hadde det ikke blitt noen sak i det hele tatt. Det er  grenser for hva man ønsker å utsette seg for – jeg gjorde det ikke for moro skyld!

Søsken er trygghet! Et barn som begynner på skolen får hele livet sitt snudd på hodet. Alt er nytt, alt blir endret. Endring er skremmende, både for barn og voksne. Å ha en søster eller bror å støtte seg til gir barna en enorm styrke i en slik situasjon. Ved å putte søsken på forskjellige skoler blir denne tryggheten revet vekk. Hvem blir taperne? Barna.

Over lang tid bygges forventningene opp til skolestart. I vårt tilfelle går eldstemann ett trinn høyere, så hele det siste året før yngstejenta begynte på skolen snakket de om hvor moro det skulle bli å gå sammen til skolen, leke sammen i friminuttene, være sammen på SFO. Ett lite brev endret hele grunnlaget for gleden og forventningen de følte. Ett lite brev sa at planene og drømmene de to hadde sammen ikke ville bli en realitet allikevel.

Barn fortjener å bli tatt på alvor. De er mennesker, og fortjener å bli behandlet med respekt på lik linje med alle andre. Skolestart er viktig for dem, trygghet er viktig for dem – og samholdet mellom søsken gir trygghet.

Vi fikk beskjed om at det var helt umulig å få plass på Danvik. Det var for mange elever. Enkelt og greit. Nå er første semester snart over, og det har gått veldig fint. Det er plass. Det er trangt, men det er plass. Alt som trengtes var vilje til å tilpasse og tilrettelegge.

Jeg håper rådmannen og skolepolitikerne i denne byen tar til vettet, og bestemmer seg for å bruke sunn fornuft i årene framover. Ja takk til faste skolegrenser, begrenset inntaksområde og trygge rammer. Det er viktig å ikke sprenge kapasiteten på en skole. Men det er enda viktigere at barna får oppleve den tryggheten de har krav på – og å gå på samme skole som sine eldre søsken er veldig ofte en enormt viktig bit av den tryggheten.

Fredag fikk vi endelig bekreftet at vår datter skal få lov til å gå på samme skole som sin ett år eldre stebror.

Da hadde det gått nøyaktig 106 dager siden vi sendte den første anken. 106 dager som egentlig skulle blitt tilbragt i glede og forventning. 106 dager som skulle vært brukt til å forberede en femåring på en helt ny hverdag som skolejente. I stedet ble det 106 dager fyllt av brev, anker, utallige telefonsamtaler og en frustrasjon som etterhvert ble ubeskrivelig stor.

Når storebroren fikk sitt “skolebrev” for ett år siden var det en stor opplevelse for hele familien. Vi gikk sammen og handlet ny ransel, pennal og alt som skulle til. Brevet ble hengt opp på kjøleskapet, og vi leste det gjentatte ganger for begge barna: “Kan du ikke lese hva som står en gang til, da? Vær så snill?”

Skolebrevet var et foreløpig høydepunkt i guttens til da fem år lange liv. Skolestart skal være et høydepunkt! Det skal forberedes og bygges oppunder. Barna ser frem til skolestarten med glede og forventning, med magen full av ivrige sommerfugler. Hele våren og forsommeren, helt fra Skolebrevet kommer skal være en forberedelse til det store som skal skje. Hele denne perioden ble datteren min blitt fratatt. På grunn av “flytende” skolegrenser, på grunn av byråkrati og flisespikkeri. Det er en skam.

Hva som er grunnen til at prosessen trakk så langt ut i tid kan jeg bare spekulere i. At de menneskelige hensynene ikke sto i sentrum er i alle fall helt sikkert. Tradisjon ble heller ikke tatt hensyn til – alle barna som har bor i blindveien her vi holder hus har gått eller går på den skolen vi ønsket oss til – og selvfølgelig: storebroren hennes begynte der så sent som i fjor. Flytende skolegrenser er stort sett positivt, men man avhenger at de som tildeler skoleplassene utviser skjønn og klarer å forholde seg til retningslinjene de har å forholde seg til. At “søsken skal prioriteres” har jeg fått bekreftet fra alle jeg har snakket med i den saken. Allikevel tok det mer enn hundre dager og en rekke avslag å få gjennomslag.

Foto av Pink Sherbet Photography, distribuert under en Creative Commons-lisens.

Heldigvis har jeg en sterk datter. Hun har vist en tålmodighet langt større enn noen skal kunne forvente av en femåring. Når de andre barna i barnehagen har spurt hvor hun skal gå på skole har hun rakrygget svart at hun ikke vet ennå. Hun har forberedt seg på to forskjellige skolehverdager, og til tross for at hun har syntes det har vært trist å ikke vite har hun vært beundringsverdig positiv gjennom hele prosessen. Gang på gang har hun sport meg når jeg tror skolebrevet kommer. Gang på gang har hun fått samme svar: “Jeg vet ikke, jenta mi. Jeg håper det kommer snart, men jeg vet ikke.”

Hun har gått glipp av bli-kjent-dagen. Hun har gått glipp av alle “når vi begynner på skolen kan vi gå sammen”-samtalene. Hun har gått glipp av så mye som kunne bidratt til å bygge henne opp og gjøre henne klar for skolestart. Jeg er så takknemlig for at hun er en tøff jente. Heldigvis er hun “skoleklar” og har vært det lenge. Hvis hun hadde vært usikker på seg selv og i utgangspunktet hadde følt at overgangen fra barnehage til skole var litt skummel kunne konsekvensene av denne prosessen blitt store.

Min datter er en helt. En 5 år gammel helt. Det er jeg stolt over. Men det skuffer meg stort at hun ble tvunget til å bevise det på denne måten.

Krigen på Sri Lanka er over, men fortsatt er situasjonen på øya dramatisk. Opp mot en million mennesker er fordrevet fra sine hjem. Så mange som 300.000 er internert i det som offisielt omtales som ”velferdslandsbyer”, men som Amnesty International har sammenlignet med konsentrasjonsleire. 

Tamiler i Norge og Drammen har mistet mange av sine venner og familiemedlemmer. 

- Dette har vært en vanskelig konflikt som har rammet mange sivile. I denne situasjonen er det viktig å vise respekt, å vise at vi bryr oss om hverandre, sa ordfører Tore O. Hansen i sitt innlegg til dialogmøtet.

Mer enn 100 mennesker samlet seg til Dialogmøte på Union Scene i Drammen

I Drammen har vi innbyggere fra 150 av verdens 200 nasjoner. Mange har opplevd krig og lidelse og kan kjenne seg igjen i situasjonen tamilene opplever nå. Ana Maria Harper fra Drammen Minoritetsråd tok til orde for å danne samtalegrupper på tvers av etnisk bakgrunn. 

- I slike situasjoner er det viktig å være til stede for hverandre. Vi er kanskje maktesløse i møte med Sri Lankas regjering, men vi er ikke maktesløse ovenfor hverandre. Vi kan i felleskap skape glede, og sørge for at ingen er alene i sorgen. Sammen kan vi inspirere hverandre og ta avstand fra all vold. Sammen kan vi skape trygghet og toleranse her i Drammen, sa Bijan Gharakhani, leder i Buskerud Innvandrerråd.

Et dialogmøte på Union Scene Pinseaften samlet mer enn 100 mennesker med forskjellig bakgrunn. Blant mange interesserte drammensere var representanter fra en rekke tamilske organisasjoner, sammen med Den norske Kirke, Drammen og Omegn Tro- og Livssynsforum (DOTL), flere politiske partier og andre innvandrerorganisasjoner.

En representant fra TYO (Tamil Youth Organization) ga de oppmøtte et innblikk i hvordan situasjonen er på Sri Lanka i dag. Han kunne fortelle om en vanskelig tid for tamilene. Selv de som hele tiden har bodd og oppholdt seg utenfor krigssonen sliter daglig med trakassering og overvåking. 

Tamilene står igjen uten territorier og uten en anerkjent leder. Å gjenoppbygge området er en stor jobb: etter det intense bombardementet i mai er det meste ødelagt. Sykehus og andre samlingssteder ble systematisk bombet. Det siste oppegående sykehuset i de tamilske områdene valgte å stenge fordi de anså sikkerhetsrisikoen for pasienter og ansatte som for stor til at det var ansvarlig å holde sykehuset i drift.

80.000 tamilske barn er avskåret fra skolegang. Alle sliter med mangel på mat og tilgang til rent vann og tilfredsstillende sanitære forhold. Situasjonen er kritisk, og faren for hungersnød og epidemier er overhengende. Hvor store utfordringene er har ingen full oversikt over fordi det er vanskelig å få rapporter ut fra området.

Tamilske barn hadde et dramastykke om situasjonen på Sri Lanka

- Den okkuperende myndighet har ansvar for å ta vare på de sivile nå som krigen er over. Når media og organisasjoner blir holdt utenfor tyder det på at noe ikke er som det skal, sa Bård Strand som har tilbrakt et år på Sri Lanka i sitt arbeid for Røde Kors. 

Internasjonalt press har vist seg effektivt i tilsvarende situasjoner tidligere. Men per i dag har ikke tamilene noen ”sponsor” – ingen nasjoner har valgt å prioritere området etter at Norge ble spilt ut over sidelinjen tidligere i år. Her har grasrota et ansvar. Som individer har vi liten påvirkningskraft, men sammen kan vi bidra til å sette søkelys på området. Med et felles krav om rettferdighet kan vi bidra til at myndighetene på Sri Lanka blir tvunget til å åpne leirene og slippe hjelpemannskaper og media til.

Hvis vårt krav skal være at partene på Sri Lanka skal snakke sammen og tilgi hverandre må vi begynne her hos oss. La oss møtes her i Drammen, i fred og respekt for hverandre. Å rive ned er enkelt. Vi vil jobbe sammen for å bygge opp. 

La Drammen bli kjent som Fredsbyen, der mennesker søker sammen på tvers av bakgrunn, politisk og religiøst ståsted og kjemper mot uskyldige siviles lidelser – både på Sri Lanka og andre steder i verden.

Dialogmøtet ble arrangert av Buskerud Innvandrerråd, Tamilsk Kvinneforening i Drammen, Drammen Tamilsk Vennskapsforening og Anni Poopathi Tamilsk Kultursenter Drammen. Dette innlegget er skrevet på vegne av dem som en kronikk til Drammens Tidende og ble publisert i papirutgaven 03/06/2009.

Jeg skrev samtidig en versjon i artikkelform som er publisert i den flerkulturelle avisen Utrop.

Tilsynelatende god nyhet på DT.no: Nå kommer bioposene fra våre venner i renovasjonsselskapet RfD! Vi kan se frem til å få både biologisk nedbrytbare poser til matsøpla og ny søppelbøtte. Jeg registrerer at de som har kommentert på artikkelen ikke har dårlige erfaringer fra testprosjektet, men velger å se optimistisk på det til jeg har fått prøve det selv.

Velkommen være alle tiltak som gjør det enklere å kildesortere! Jeg er varm tilhenger av miljøvern i praksis!

Nettbuss er i hardt vær for tiden.. I går omtalte jeg DT-saken om en niåring som måtte vente på neste buss fordi sjåføren ikke kunne veksle en 20-kroning, og i dag melder samme avis at en bussjåfør mistet besinnelsen og kastet av samtlige 50 passasjerer på vei fra Åssiden til sentrum i morgentimene i dag. Grunnen skulle visstnok være at en eller flere moret seg med å trykke på stopp-knappen uten å gå av. Jeg skjønner godt at det er irriterende når man har en rutetabell å forholde seg til og kanskje allerede er litt forsinket, men jeg vil allikevel påstå at å nekte å kjøre videre før alle har forlatt bussen er å overreagere en smule.

Kanskje bør Nettbuss vurdere å kjøpe inn en massasje-stol eller tre til de ansatte, for å senke blodtrykket og roe dem ned noen hakk. Det er lettere å tenke klart når man er avslappet.

Kjetil Myrbråten fra Drammen forsvant i løpet av nyttårsnatten. Disse etterlysningene er sakset fra Facebook-gruppa som organiserer letingen etter ham. Ta kontakt hvis dere vet noe!

ETTERLYSNING!!!

Mange tips har kommet inn foreløpig, uten at det har ført til noe konkret. Vi ønsker å få bekreftet/avkreftet om disse tipsene dreier seg om Kjetil eller ikke . Vet du noe om sakene under, så kontakt oss:

Har noen funnet en svart NOKIA 5310 mobil (se bilde) i Drammensområdet etter nyttårsaften? Det kan være Kjetil sin… Kontakt oss!

Har noen sett en mann falt/bli dyttet i elva natt til 1. jan? Meld fra til politiet (02800) snarest!

Er det flere som har sett en mann liggende i nærheten av Engene/Schwenckegata ca kl 01.30? Meld fra!

Har noen sett en mann løpende over bybrua natt til 1. jan? Kontakt oss!

Har noen flere sett en mann på jernbanesporet ved togstasjonen 0145? Meld fra!

Har noen mistet sin hvite skjorte, evt sett noen miste den, i nærheten av Schultzgate, Strømsø, Kontakt oss!

Har noen flere sett en mann med mørkt hår og beige duffelcoat, ved blokkene i nærheten av Åssiden VGS kl 0700 1. januar? Evt du som ringte på i en/flere av blokkene dette tidspunktet. Kontakt oss!

Er det noen som gikk, evt vet om noen som gikk, i lysløypa Konnerud – Galterud ca kl 1100 1.januar, og hadde på seg sort dress/beige duffelcoat? Meld deg!

Er det noen som har, evt vet om noen som har, mistet skoene sine ved rundkjøringen mot Gullaug/Røyken? Meld fra!

Ring Politiet 02800, evt Charlotte 95139006