Stian skriver..

Som tidligere omtalt ønsker Drammen kommune å skrenke inn inntaksområdet for Danvik skole. Skolebygget slik det står i dag kan ikke bygges ut, og skolen har stor pågang av elever. I går inviterte FAU foreldre og andre interesserte til om høringsnotatet som har blitt sendt ut.

De fremmøtte fikk luftet sine tanker rundt forslaget, og hvordan det vil påvirke dem og deres barn. Mange var opprørt over det at kommunen i forslaget tydeliggjør at de ønsker å skille søsken. Akkurat det føler jeg at jeg har skrevet og ment nok om tidligere, og jeg skal gjøre et ærlig forsøk på å la den ballen ligge akkurat nå.

En av tingene som forunder meg er at Drammen har en klar og ambisiøs visjon om å ha Norges beste skole, men hvordan kan man fronte en slik visjon uten å ha en tydelig og gjennomtenkt plan? Et av kommunens definerte kjennetegn på en bra skole er “trygge, glade og aktive elever..”. Søsken er viktig for trygghet. Forutsigbarhet er viktig for trygghet. En trygg skolevei er trygghet – og en utrygg skolevei (som mange elever vil få som følge av det nye grenseforslaget) vil føre til mindre aktive barn når foreldrene velger å skysse dem til skolen fremfor å la dem gå. Og ikke minst: trygge barn er etter min erfaring mye gladere enn utrygge barn.

Drammen opplever en befolkningsvekst, og har flere mål for byen – blant dem er to særlig viktige og relevante i denne debatten: kommunen ønsker en urbanisering av Strømsø-området og økt tilflytting av barnefamilier. Men har vi kapasitet til å få flere barnefamilier til bydelen? Er det tatt høyde for i planene og visjonene for Norges Beste Skole? Med forslaget som ligger på bordet nå vil barn som bor noen få hundre meter fra Danvik måtte gå neste tre ganger så langt for å komme seg til Gulskogen. Andre må gå langs trange og trafikkerte gater ned til Brandenga fremfor å gå en forholdsmessig mye tryggere og enklere vei over Bikkjestykket. Hva skjer når flere barnefamilier flytter til nye sentrumsleiligheter i områdene rundt Strømsø torg, Tollbugata og Tordenskiolds gate?

Hvis kapasiteten på den mest sentrale skolen i bydelen som er i sterkest utvikling er sprengt – har vi da kapasitet til å lage Norges beste skole? Og hvilket signal gir det til de nye barnefamiliene vi har brukt mangfoldige markedsføringsmillioner for å tiltrekke oss når de får vite at yngstemann i søskenflokken må gå på en annen skole enn sine ett eller to år eldre søsken – bare noen få måneder før den håpefulle skal starte skoleløpet sitt?

Hvis kommunens skolevisjon skal kunne realiseres må det tenkes langsiktig og helhetlig, og politikerne må våge å stikke fingeren i jorda, sette på bremsene og ikke hengi seg til hastevedtak. Jeg sitter ikke på noen svar i denne saken – kanskje viser det seg at det er riktig å innskrenke inntaksområdet til Danvik. Men da fortjener de som blir skadelidende å få et gjennomtenkt og velbegrunnet vedtak og en overordnet plan - ikke noe som blir kastet i fanget på dem på så kort varsel som denne saken har blitt.

Og uansett utfall: barn som begynner på skolen skal få lov til å gå på samme skole som sine eldre søsken. Det prinsippet er alt for viktig til å rokkes ved.

I dag opplevde jeg hvordan en mikroskopisk gest kan gjøre stor glede. Jeg tok bussen hjem etter å ha hentet mine to barn på SFO, og som så ofte før startet de en lidenskapelig debatt om hvem som skulle “plinge” når vi nærmet oss riktig busstopp (*). De bestemte seg for å løse det med “Stein, saks, papir“, men hun som gikk tapende ut av duellen (og som forørvrig også var initiativtageren..) følte seg snytt, ble småfurt og prøvde å argumentere for at “Stein, saks, papir” strengt tatt ikke var en god måte å avgjøre det hele på allikevel. Uansett: tapt er tapt, og hun fikk ikke gjennomslag for det nye standpunktet sitt.

Da vi kjørte ut fra neste bussholdeplass lente en ung jente på plassen bak oss seg fram, prikket vår tapende duellant på skulderen og sa “Hei! Vil du plinge for meg?”. Så lite, så enkelt og så effektfullt. Datteren min lyste opp som om det skulle vært selveste julekvelden, og jeg ble nesten like glad som henne. En ørliten gest som førte til stor glede.

Så enkelt kan det være. Dette mennesket så muligheten til å gjøre en liten jente glad, og grep den. En “random act of kindness”. Det kostet henne ingen ting, men jeg er helt sikker på at hun også følte hun fikk noe tilbake for det. Jeg fikk i alle fall mye.

Jeg vet ikke om denne unge damen på 16-bussen er en bloggleser, men hvis hun er det: Takk skal du ha! Vit at du gjorde ettermiddagen lysere for minst to slitne med-trafikanter. Det skal ikke så mye til!

(*: Små barn, små gleder – det er av en eller annen grunn veldig stas å trykke på stopp-knappen, og kanskje særlig når det går på bekostning av den andre. Jeg er helt sikker på at mange andre småbarnsforeldre kjenner seg igjen i situasjonen. Dere andre får bare bære over med det..)

At Danvik skole har kapasitetproblemer, og at de flytende skolegrensene i Drammen byr på utfordringer fikk vi som familie føle på kroppen i vår og sommer. Etter 106 dager med kamp og anker fikk yngstejenta i familien omsider bekreftet at hun skulle få lov til å gå på samme skole som sin ett år eldre storebror.

I dag leser jeg på dt.no at rådmannen i byen har tatt konsekvensene av presset på Danvik og ønsker å endre skolegrensene og begrense inntaksområdet for skolen. Slik jeg leser det vil det føre til fastere skolegrenser, og fjerne tvilen rundt de som er så uheldige at de bor i grenseområdene. Det er jeg mer enn positiv til, den belastningen vi ble utsatt for unner jeg ingen å oppleve. Rektor Cathrine Wessmann er også fornøyd, og sier til avisen at det er vanskelig å drive god pedagogikk  når det blir for mange elever – noe jeg har all verdens forståelse og respekt for.

Men det avsluttende sitatet fra rådmannen i saken gjør meg inderlig forbannet:

– Ingen elever skal flyttes fra den skolen de går på i dag, men eventuelle søsken må forholde seg til de nye grensene

Eventuelle søsken må forholde seg til de nye grensene. Det var akkurat dette jeg kjørte saken på i våres. Hadde det ikke vært for at storebroren allerede gikk på Danvik hadde det ikke blitt noen sak i det hele tatt. Det er  grenser for hva man ønsker å utsette seg for – jeg gjorde det ikke for moro skyld!

Søsken er trygghet! Et barn som begynner på skolen får hele livet sitt snudd på hodet. Alt er nytt, alt blir endret. Endring er skremmende, både for barn og voksne. Å ha en søster eller bror å støtte seg til gir barna en enorm styrke i en slik situasjon. Ved å putte søsken på forskjellige skoler blir denne tryggheten revet vekk. Hvem blir taperne? Barna.

Over lang tid bygges forventningene opp til skolestart. I vårt tilfelle går eldstemann ett trinn høyere, så hele det siste året før yngstejenta begynte på skolen snakket de om hvor moro det skulle bli å gå sammen til skolen, leke sammen i friminuttene, være sammen på SFO. Ett lite brev endret hele grunnlaget for gleden og forventningen de følte. Ett lite brev sa at planene og drømmene de to hadde sammen ikke ville bli en realitet allikevel.

Barn fortjener å bli tatt på alvor. De er mennesker, og fortjener å bli behandlet med respekt på lik linje med alle andre. Skolestart er viktig for dem, trygghet er viktig for dem – og samholdet mellom søsken gir trygghet.

Vi fikk beskjed om at det var helt umulig å få plass på Danvik. Det var for mange elever. Enkelt og greit. Nå er første semester snart over, og det har gått veldig fint. Det er plass. Det er trangt, men det er plass. Alt som trengtes var vilje til å tilpasse og tilrettelegge.

Jeg håper rådmannen og skolepolitikerne i denne byen tar til vettet, og bestemmer seg for å bruke sunn fornuft i årene framover. Ja takk til faste skolegrenser, begrenset inntaksområde og trygge rammer. Det er viktig å ikke sprenge kapasiteten på en skole. Men det er enda viktigere at barna får oppleve den tryggheten de har krav på – og å gå på samme skole som sine eldre søsken er veldig ofte en enormt viktig bit av den tryggheten.

Gråvær kan ta piffen fra hvemsomhelst, og noen ganger er det svært lite fristende å gå ut av døra slik en del av aktivitetene i min forrige gråværspost krever. Derfor del 2: Ting man kan gjøre med barna når det regner – uten å dra noe sted. (I tillegg er det meste her gratis!)

Lage hytte
Dette husker jeg var noe av det morsomste jeg kunne gjøre da jeg var liten. Legg et pledd eller to over spisestuebordet, så har du veggene klare. Møbler med noen puter, kanskje enda et pledd og en lommelykt for lys så er ungene underholdt en liten evighet. En pakke mariekjeks og en flaske med saft, så har de sitt eget lille kjøkken der inne også. Det enkle er ofte det beste.

Barnetv-nettsidene
Her har NRK gjort en god jobb – sidene inneholder mye god underholdning for små barn. Her kan de spille spill og se en del av programmene om igjen (og om igjen, og om igjen..).

Foto av Pete Eveleigh, delt på Flickr under en Creative Commons-lisens.

Ansiktsmaling
Man trenger ikke være noen stor kunstner for at barna skal bli fornøyd med ansiktsmaling. Spøkelsessminke er veldig populært her i huset, og det klarer selv jeg å fikse: masse hvitt, svarte ringer rundt øynene og svarte lepper. Hvis du tør prøve deg på det litt mer avanserte finner du fine steg for steg guider her: facepaintingdesigns.co.uk. Anbefaler å investere i et skikkelig ansiktsmalingsskrin, det gjør det hele mye enklere. Sjekk nøye for du kjøper, Grønn Hverdag mener det kan være en del ugunstige stoffer i mange av produktene.

Hjemmekino
Hvem har sagt  at man må ha lerret for å gå på kino? Denne oppskriften sørger for “ekte” kinostemning hjemme i stua: ommøbler så alle sitter på rekker, gjerne to sofaer bak hverandre (de voksne kan ta den bakerste, de er høyest..), dra for alle gardiner og skru av lysene. Popkorn hører med. Og så: snurr film!

Hoppemadrass
Er ungene inne på femte dagen og har opparbeidet seg uante mengder med energi som stort sett kommer til utløp gjennom innendørs bruk av utestemme og en stue som minner om Bislett games på grunn av en kontinuerlig sprint-øvelse? Hoppemadrass er tingen. Vi har en gammel en som står på boden og tar alt for mye plass, men den er verdt det i disse situasjonene.

“Pappa? Pappa! Kan vi søke på Manahmanah?”

YouTube-maraton
YouTube er en gullgruve, og barna lærer fort å manøvrere seg mellom videoene selv. Det kan dog være en fordel å sitte sammen med dem, ikke alt på YouTube egner seg for småbarn. Noen av våre favoritter inkluderer Potter Puppet Pals – The mysterious Ticking Noise, The Muppet Show – Manahmanah, The Evolution of Dance og Mario: Game Over (advarsel: inneholder voksen og nerdete humor. Egentlig ikke spesielt barnevennlig, men de her hjemme elsker den!)

Leie film på nett
Hvis dere har gått lei alle filmene i DVD-hylla er leie på nett et godt alternativ (såfremt du har en bredbåndslinje og muligheten til å koble PCen til TV). CDON.com sin tjeneste fungerer greit, og jeg har også hørt pene ting om Film2home. Filmene koster stort sett mellom 10 og 30 kroner, og du har tilgang til dem i et døgn. Ikke trenger man å bekymre seg for å glemme å levere dem tilbake heller, de slutter rett og slett å virke når tiden har gått ut.

Modelleire
Litt søl, men mye moro! Appellerer både til barnas kreative og destruktive sans, så her får de i pose og sekk. Utrolig hva de små (og vi store..) får seg til å lage.

Jeg startet ferien min denne uken: omtrent ganske nøyaktig samtidig som sommeren valgte å forlate oss til fordel for friske mengder med nedbør og 10-15 grader Celcius i lufta. Heldigvis er jeg nerdete anlagt, så noen dager som primært blir tilbragt innendørs er ikke noen stor utfordring, så lenge jeg har PC, film og bøker tilgjengelig.

Foto av Pulihora på Flickr, distribuert under en Creative Commons-lisens.

Allikevel: nesten en uke uten sol, strand og gress kan bli litt småkjedelig, ikke minst for de unge håpefulle. Dermed har jeg satt meg ned for å tenke ut en liten topp ti-liste over ting man kan gjøre sammen med barna i Drammen en regnfull sommer:

10) Shopping i sentrum
Ikke veldig barnevennlig i utgangspunktet, så her må de kjøpes. Det er flere ålreite is-barer på Magasinet man kan legge inn pit stop på. I tillegg er ballrommet på McDonald’s en sikker vinner. Riktignok liker ikke mine maten der, men de voksne kan ta seg en (dårlig) kaffekopp og kanskje enda en is mens barna leker.  Pizza på Lizzi’s er en populær avslutning.

9) Skogtur
Ålreit, kanskje det ikke frister så mye, men så lenge nedbørsmengdene er moderate og klærne er gode er det flott å gå i skogen i disse dager. Det er grønt og fint, og ikke for varmt. Kanskje går det an å ha med seg en liten termos med kakao for å lindre slitne og våte kropper. Drammensmarka er full av muligheter, rett utenfor døra.

8 ) Brettspill
Få ting er så ålreit som å sette seg ned hele familien rundt et brettspill. Ungene storkoser seg, og selv om de voksne kan synes at ting går litt sakte en gang i blant er det herlig å se entusiasmen i et barneansikt som innser at en seier over pappa kan være innenfor rekkevidde. Favoritter her i familien er gode, gamle Ludo, Disneyland (en barnevariant av Monopol) og sjakk. I tillegg er barna veldig glad i vri-åtter.

7) Bowling
Riktig nok kan bowling være litt vanskelig, men  iveren kan ingen si noe på. Bowling1 ligger sentralt på Strømsø og ganske rett nede i gata for oss, så det er kort vei og gode muligheter. Familiebowling med 2 serier til 132 kroner er ikke så forferdelig ille prismessig heller.

6) Besøk
Til vanlig føler jeg at jeg aldri har tid til noe som helst. Å finne et tidspunkt for å møte venner og familie er litt av en oppgave innimellom jobb, fotballtreninger, korøvelser, møter og hva det nå enn møtte være.  Nå har jeg ferie, og da er det bare den andre parten sin kalender vi må ta hensyn til. Dobbelt så enkelt. Minst. Å ta vare på familie og venner fortjener prioritet, og i tillegg er det veldig hyggelig. Win-win.

5) Familiespilling på Wii
Spilling på PC og konsoll er ansett som en lite sosial aktivitet. Den myten er veldig langt fra sannheten! Ungene koser seg stort når de får spille Mario Kart eller Wii Sports med mamma og pappa. Og vi voksne er minst like engasjert som ungene: konkurranse er konkurranse!

4) Biblioteket
Drammen har kanskje landets flotteste bibliotek. De små tilbringer gjerne timer i barneavdelingen. De leser bøker, kler seg og ut leker rundt mellom hyllene. I tillegg er det en rekke arrangementer, lesestunder og annen kos. Og vi voksne? Når vi går lei er det bare å ta seg en tur lenger opp i etasjene og finne noe lesestoff som passer oss.

3) Kino
KinoCity har flotte saler og nok underholdning å by på for store og små i sommer. Istid 3 er en sikker vinner nesten uansett alder. Mine barn er litt for små for Harry Potter ennå, så den må jeg nok se alene..

2) Svømmehallen
Ikke bare har vi et av landets beste bibliotek: Drammensbadet holder også nasjonal standard. Bølgebasseng, sklier og mulighetene for å veksle mellom inne- og utebadet faller i aller høyeste grad i smak hos barna. Også her er det gode muligheter for å sette seg ned med kaffe, vafler eller is når beina begynner å bli trette.

1) Lekeland
Er du bekymret for at barna ikke får nok fysisk aktivitet i regnværet er Lekeland stedet å dra. To timer her, og de er like svette som de er lykkelige. Det koster en del i inngang, men all moroa barna får ut av det er verdt investeringen. Det er definitivt ikke et sted jeg orker å dra flere ganger i uka, men en gang i løpet av en hel sommer skal jeg helt klart overleve. Fantastisk morsomt sted for de små!

Konklusjonen er at det ikke er noen grunn til å kjede seg i ferien – selv når værgudene ikke er spesielt samarbeidsvillige. Det er sikkert steder og ting jeg har glemt. Bruk gjerne kommentarfeltet til å dele dem!

Maren har blogget om hvor provosert hun blir over at folk klager over at de har blitt behandlet som en narkoman. Det debatten bør dreie seg om er hvordan narkomane blir behandlet, hvordan mennesker behandler andre mennesker. Det fikk meg til å tenke på noe vi opplevde da datteren min var liten.

Vi går forbi Spikersuppa i vårsola. Jeg med en tom barnevogn og toåringen svirrende fram og tilbake et par meter foran. Hun utforsker verden, helt på egenhånd, med Pappa trygt i bakgrunnen. Rundt omkring sitter små grupper med mennesker og nyter årstiden. På en benk sitter en ung mann, kanskje i midten av tyveårene. Han har slitte klær med åttitallspreg og sitter lent framover med lut i ryggen og blikket festet ved føttene sine. Mannen sitter alene, og ingen har valgt å sette seg på gressflekken rett ved siden av.

Toåringen legger også merke til mannen. Hun endrer brått retning og går rett mot ham med bestemte skritt. Han legger merke til henne, og jeg ser han begynner å se seg rundt. Han virker usikker, nesten nervøs. Blikket hans treffer meg i det barnet stopper omtrent en meter fra ham. Hun sier “hei!” med klar og tydelig stemme. Den unge mannen ser fortsatt på meg, spørrende nå. Jeg smiler til ham.

Et lite hei fra et lite barn kombinert med et lite smil fra en liten mann kan gjøre mer enn du aner.

Plutselig er usikkerheten i den unge mannen borte.  Han lyser opp i et gedigent smil, og besvarer den lille jentas hei med all verdens hjertelighet. Luten i ryggen forsvinner som dugg for solen, han retter seg opp i benken og snakker med henne. Han tuller litt, og hun ler som bare barn kan. Jeg står et par meter unna og ser på. Dette er deres øyeblikk. Det er hun som er på oppdagelsesferd, og han som opplever å bli sett gjennom et barns udiskriminerende øye.

Etter en liten stund sier jeg til jentungen at vi må gå videre. Igjen møter han blikket mitt, denne gangen med et helt annet lys enn første gang. Vi går, og noen meter lenger ned i gata snur jeg meg og kaster et siste blikk på den unge mannen.

Han sitter fortsatt rett i ryggen.

Leser på DT.no at en ni-åring ble bedt om å forlate bussen da bussjåføren ikke kunne gi henne vekslepenger for 20-kroningen hun skulle betale med. Jeg blir så til de grader provosert av å se sånt!

Det hjelper ikke at bussjåføren trodde neste buss var like bak. Det er snakk om et barn, det er snakk om 14 usle kroner og det er snakk om at busselskapet har en plikt til å ha nok veksel. At de ikke har 6 kroner i vekslekassa si er Nettbuss sitt problem, ikke den ni år gamle jenta sitt, eller bussjåføren sitt for den saks skyld.

Det er lov å bruke hodet! Jobber du i et serviceyrke, så er det til og med jobben din å bruke hodet. Forhåpentligvis var det bare en kjempetabbe av sjåføren og ikke et signal om at Nettbuss har en så streng personalpolitikk at de ansatte ikke tør tenke selv.

I går skrev jeg om at tre barnehager hadde brent i området i løpet av natten. I natt har det vært ennå to nye barnehagebranner – en ble totalskadet i Solbergelva mens Øren overlevde for andre natt på rad. Begge startet utvendig. Det vil si at det har vært totalt fem branner i løpet av helgen. Minst tre, sannsynligvis fire og kanskje alle fem er påtent. Tydeligvis nådde ikke budskapet mitt i går ut..

I løpet av natten har det brent i ikke mindre enn tre barnehager i Drammensområdet: Fjell barnehage, Øren andelsbarnehage og Berger barnehage i Svelvik. Heldigvis var det bare den første som ble alvorlig skadet og brant ned til grunnen. Det verste er at de to sistnevnte er påsatt.

Hva får folk til å gjøre sånt? Hvordan tenker de? De tre nevnte barnehagene har til sammen 197 barn. Nesten 200 barn betyr vanligvis nesten 400 foreldre. Foreldre som ikke vil få betalt hvis de må ta seg fri fra jobben for å ta seg av barna sine. I tillegg må vi regne med at det er minst 50 ansatte til sammen. Mer enn 600 mennesker er avhengige av disse tre barnehagene. For ikke å si glade i dem.

Barn får sterke følelser for barnehagen, og en sterk identitetsfølese med den. Jeg tror min egen datter ville vært utrøstelig hvis barnehagen hennes hadde brent ned. I fjor vinter ble juletrelysene på treet deres stjålet, jeg husker godt hvor opprørte barna var bare for det. Hvordan de ville reagert på en brann tør jeg nesten ikke tenke på en gang.

På Øren og i Svelvik har altså noen mennesker bestemt at det kunne være festlig å dynke veggene med bensin og lage årets største bål av barnehagene. Til alt hell mislyktes de begge steder. Jeg håper de som gjorde det blir oppsporet og tatt. Jeg håper de blir straffet knallhardt. Kriminalitet er en uting. Kriminalitet som rammer barn er direkte lavmål.

På Fjell står nå rundt 60 barn og ansatte uten noe sted å gå på mandag. Det sto i artikkelen at kommunen prøver å omplassere dem. Jeg håper de får det til. Uansett er det skikkelig trist.