Stian skriver..

I et innlegg på Aftenposten.no stiller et foreldrepar spørsmålet om barnehage bør være obilgatorisk fra ett års alder. I innlegget skriver de blant annet:

“Barn som motstrøms får være hjemme, vil ikke lære sunn sosial omgang med andre barn. Et virkelig påkrevd preventiv for å hindre mobbing.”

La meg gjøre det klart med en gang: jeg er positiv til barnehager. Barn har godt av å være sammen med andre barn, og barnehagen som læringsarena vil gi andre impulser enn en hjemmeværende mor eller far.

Foto av Chris Willis, publisert under en CC-lisens

Men å gå derfra til å konkludere med at barn blir asosiale mobbere en håpløs avsporing av det som kunne vært en interessant debatt.

Selv hadde jeg gleden av å være hjemme med min datter i mesteparten av hennes tre første leveår. Først hadde jeg åtte måneder pappapermisjon før jeg gjorde unna det siste halvåret av siviltjenesten min. Deretter ble jeg alenepappa og flyttet hjem til et Drammen uten full barnehagedekning, og tilbragte det neste halvannet året hjemme med vesla mens vi ventet på at de skulle bygge ferdig barnehagen nede i gaten for oss.

Det fungerte fint! Selvsagt satte det krav til både meg og henne. Jeg måtte lære å leke på hennes premisser, og hun måtte lære å underholde seg selv innimellom. Som lekekamerater må vi voksne kjenne våre begrensninger, og en av dem er at vi ikke kan erstatte 20 barn og to pedagogiske ledere i en barnehageavdeling.

Allikevel fant vi en gylden middelvei, og sosialiering med barn på veslas egen alder fikk vi på lekeplasser (det finnes nemlig folk som er kommer til lekeplasser med barna sine, selv en onsdag formiddag!), i tilbud som åpen barnehage og ute blant familie og venner. Let og du skal finne!

Allikevel så jeg endringer da barnehagen omsider var ferdig bygget og hun fikk startet i den. Hun fikk andre rollemodeller og ble tøffere og mindre redd for å falle og slå seg. Hun lærte nye former for konflikthåndtering. Hun fikk en ny arena for sosialiering - et nytt trinn på utviklingsstigen.

Barn er forskjellige. Foreldre er forskjellige. Det som var riktig for min datter og jeg trenger ikke å være det riktige for alle andre. Jeg tror bestemt at alle barn har godt av å gå en periode i barnehage, men om det er riktig å begynne når de er ett, tre eller fem år er og må være en individuell vurdering.

Der er ferien slutt. Ubønnhørlig. I morgen er det på med nystrøket skjorte og pensko, og stille frisk og blid på kontoret klokken 08.00. Den siste helga i ferien ble tilbragt på hytta, borte fra kommunikasjonssamfunnet – mobilen gikk tom for batteri allerede fredag ettermiddag og PC’en fikk lov å bli hjemme – herlig.

Dermed gikk helga med til å lese – jeg hater å innrømme det, men Håkon Moslet har gjort en god jobb med TRBNGR - biografien om Norges trolig tøffeste band. Boka er velskrevet, enkelt og greit.

Jeg fikk også dratt med meg en utgave av magasinet Aftenposten Innsikt. Ypperlig, for oss som ikke leser papirutgaven av avisen jevnlig. Ypperlig for Aftenposten også, antakeligvis, i og med at de kan trykke opp gamle artikler en gang i måneden og selge dem en gang til. En løsning alle er fornøyde med, vil jeg tro. Så har jeg fått oppdatert meg både på Obamas syn på illegale innvandrere og konflikten i Sør-Thailand i helgen også.

Men jeg må innrømme jeg er litt skuffet når den eneste tekstmeldingen jeg får inn når jeg får ladet opp og skrudd på telefonen igjen er fra en bekjent som vil låne penger.