Vi foreldre ønsker barna våre en trygg oppvekst, skånet for smerte og grusomheter. Samtidig vet vi at smerte er en del av livet. Frihet, selvstendighet og ansvar er en del av livet. Å brekke armen når du faller ned fra et tre i skolegården er også en del av livet.

Derfor blir vi tvunget til å ta vanskelige valg. Jeg ønsker ikke å la frykten for det fæle som kan skje være det styrende for valgene jeg tar. All min erfaring tilsier at valg basert på frykt ofte blir dårlige valg. Jeg tror at barna vokser på selvstendighet, på å mestre ting.

Så får jeg heller leve med at jeg har hjertet i halsen når de dingler i et tre seks meter over bakken, eller når de ikke er hjemme når jeg forventer det. Noen ganger tar skoleveien 10 minutter lenger enn den trenger, kanskje fordi de har funnet en skatt eller stoppet for å studere et ekorn eller klappe en katt. Som regel har de en opplevelse å fortelle om når de har brukt lenger tid enn de pleier.

Og min frykt blir erstattet med stolthet og glede over at jeg har barn som har evnen til å undre seg over noe vakkert.

Å ikke lenke til de fæle sakene som omtales i dette innlegget er et bevisst valg – jeg har lest nok om dem, og det har sikkert dere også. Les heller denne artikkelen om “Slow parenting”, som tar for seg noen av de samme tankene som jeg har luftet i dette innlegget.

Denne bloggen er et godt eksempel på hva jeg har prioritert bort de siste månedene. Ikke fordi jeg ikke har noe å si, men fordi jeg bruker så skrekkelig lang tid på å si det. Første halvdel av innleggene skrives i en rasende fart, men når jeg skal begynne å underbygge, utdype og til slutt redigere begynner timene å fly. Og timer har vi som kjent et begrenset antall timer av. 24 stykker i et døgn. Det sier seg selv at det er alt for få, særlig med tanke på hvor mange av dem som går med til for eksempel søvn.

Det er mange eksempler på ting jeg nødig vil prioritere vekk: Drammen International Gospel Choir er et flott prosjekt jeg gjerne skulle vært en del av. Lokalpolitikken likeså. I mine yngre dager slukte jeg bøker – i sommer klarte jeg bare å komme meg gjennom en krimroman av Jo Nesbø. Ikke et vondt ord om den, forresten, Nesbø er flink han. Men jeg ble kanskje ikke så mye klokere.

Noen prioriteringer kommer nesten helt av seg selv. Jobben tar sin tredjedel av døgnet (minst!), familien fortjener også litt oppmerksomhet (dessuten liker jeg å tilbringe tiden min med dem – noe annet hadde vært trist). Andre ting bærer preg av interesser og livssituasjon. Nettverk skal bygges og pleies. Dialogarbeid i Drammen er fantastisk givende. Kirken har gitt meg mye gjennom årene, og bør få litt tilbake.

Og så har vi fotballen, da. Den er en ventil. Et arena for å kanalisere ut all frustrasjon over det som er galt med verden. Noen ganger blir til og med seier, noe som i en stakket stund fører til at alt vondt er borte og glemt.

Noen ganger er det viktig å prioritere ting som ikke krever så mye av deg. Ting som ikke i seg seg er viktige. Det kan gi krefter til å prioritere andre ting som man ellers måtte ha ha ofret på prioriteringens alter.

Hva synes du er viktig å prioritere?

Evernote (gratis)

Synkroniser huskelister og notater mellom iPhone, nett og gjerne en applikasjon på din PC eller Mac. Kjedelig som jeg er bruker jeg den primært til handlelister, men den er også strålende til korte møtenotater, eller når du plutselig får en god ide når du er på farta. Du kan også bruke den som dikafon og få tilgang til lydopptakene fra hvor som helst.

Dropbox (gratis)

Denne appen er noe av det beste som har skjedd meg på synkroniseringsfronten. Jeg veksler mellom to PCer og en Mac, og jobber som regel på den av maskinene som er mest tilgjengelig til en hver tid. Dropbox har erstattet “Mine dokumenter”-mappen på alle maskinene mine, og gjennom den har jeg tilgang til alle dokumenter uansett hvilken maskin jeg sitter ved. Eller på iPhonen hvis jeg ikke sitter ved noen av dem. Det eneste problemet med denne applikasjonen er at jeg ikke lenger kan bruke unnskyldningen “jeg sitter ikke ved PCen akkurat nå” hvis noen ber meg om noe.

Foursquare (gratis)

Lokasjonsbaserte tjenester er årets snakkis når det kommer til sosiale medier, og etter å ha testet Gowalla før det egentlig ble noe særlig kult var det Foursquare som vant for min del. Selv om disse tjenestene kan ha en viss nytteverdi (for eksempel fikk jeg et godt burgertips da jeg sjekket inn i Noresund nylig..) er det først og fremst underholdning i mine øyne. For en lokalpatriotistisk teknogeek som meg var det stas å overta borgermester-statusen på Bragernes torg!

Runkeeper (gratis Lite-versjon, 55 kroner for fullversjonen)

Runkeeper hjelper deg å holde track på treningsturene dine. En applikasjon som i mitt tilfelle blir alt for lite brukt – intensjonene mine om å komme i bedre form er det ingen ting å si på, men gjennomføringsevnen står ikke helt i stil. Runkeeper tracker ruta du løper og hjelper deg blant annet å holde oversikt over hvor og hvor langt du har løpt, samt høydemetere. I tillegg kan du (i alle fall i betalingsversjonen..) legge opp intervallopplegg hvor du gjennom hele turen får beskjed om når intervallene er ferdige og hva slags tempo du skal holde de neste minuttene. Du kan selvfølgelig endre i forhold til hva slags trening du gjør – løping, gåing eller sykling.I tillegg har du mulighet til å legge inn turer på tredemølle eller ergometersykkel. Selv bruker jeg også til å tracke skogturene mine, og dermed skaffe oversikt over hvor og hvor langt jeg har gått.

Hva er dine beste iPhone-apps?

Parken, som ligger knappe to timers kjøring fra Drammen, er relativt liten, men inneholder alt som trengs for å underholde to naturglade barn i tidlig barneskolealder: husdyr å klappe, bjørner å se på, elger å mate, en hinderløype å bryne seg på og et gårdstun med stylter. For ikke å glemme vafler og saft!

Det eneste som trekker ned er at det var uforholdsmessig dyrt å komme inn – jeg synes 600 kroner for en familiebillett var i overkant (og det var bare for oss fire i kjernefamilien – bestefar måtte ut med 180 kroner til). På den annen side forstår jeg at det koster å drive noe sånt, og med relativt få besøkende må man vel skru prisene opp.

Nettopp det at det var få besøkende var noe av det som virkelig hadde appell. Når man tar med barna til Tusenfryd eller dyreparken blir man bombardert av inntrykk fra alle kanter, og det er tykt med mennesker hvor enn man snur seg. I Bjørneparken, derimot, var det slett ikke overbefolket – det var nesten som å ta seg en tur i et passe populært turområde. De store forskjellene var at det var flere gjerder, og at dyrene ikke var skremt over alle hauger. Det fungerte som en blanding av søndagstur og åpen gård – perfekt for en som meg.

Bjørnene fremsto som noen latsabber som stort sett lå og halvsov i varmen. De fire små nøstene som var igjen av årets ungekull var herlig sjarmerende der de lå. Yngstejenta ytret ønske om å ta med seg en av dem hjem, og jeg var fristet til å si ja helt til jeg så moren reise seg på to bein. Bjørner blir overraskende store når når de står oppreist..

Hvis du foretrekker action, fart og støy blir nok Vassfaret en nedtur, men hvis du trives i norske skoger og vil at barna skal få oppleve noen dyr på nært hold er det absolutt et sted som er verdt å besøke.

Oppdatert 28/07/2010: Dagbladet har også besøkt parken, og kaller den ujålete og røff. Akkurat sånn vi liker det.

Når jeg nå hadde lyst til å skrive et musikkrelatert innlegg i bloggen oppdaget jeg at skiva jeg hadde planer om å skrive om var utgitt i 2008, og at bandet kom med en ny utgivelse nå i 2010 – i januar. Etter en lynrask gjennomhøring av det nye albumet kan jeg forsatt stå inne for anbefalingen (selv om jeg fortsatt liker debutplata bedre):

Folkens, si hei til Vampire Weekend! NYC-kvartetten som ga ut sin selvtitulerte debutplate i 2008 er tilbake med oppfølgeren Contra. Albumet er gitt ut på anerkjente XL Recordings, som blant annet huser band som the White Stripes og Sigur Rós.

Vampire Weekend, Øya 09. Foto: Rashid Akrim, Nrk p3 (Creative Commons)

Førsteinntrykket er at den nye plata er litt mindre leken i lydbildet enn den første, men at den holder god kvalitet – jeg mistenker at det er et album som kommer til å vokse etter hvert som det får flere gjennomhøringer. Gode indie-plater har ofte den kvaliteten.

Har du lyst til å sjekke dem ut finner du Contra på Spotify omtrent akkurat her, Debutplata ligger på samme tjeneste, og fra  den har jeg lyst til å trekke fram Cape Cod Kwassa Kwassa og Mansard Roof.

Så får jeg bare leve med at jeg ikke er noen naturlig autoritet på musikkfronten lenger. Det er en rolle som krever innsats og tid. Neste gang jeg skal sette meg ned og skrive om en plate skal jeg prøve å sørge for at den er ny.

I mellomtiden: bruk gjerne kommentarfeltet til å tipse om gode blogger og nettsteder der man kan holde seg oppdatert på forskjellige musikkscener.

Det finnes mange som skal få lov til å mene mye om kamp og taktikk, selv kommer jeg aldri til å bli noen stor fotball-blogger. Men jeg vil dra frem Krister Aunan som hadde noen skikkelig friske raid fremover i banen. Det kan bli veldig interessant å følge ham ut over i sesongen, selv om han slet litt med posisjoneringen defensivt til tider. Målscorer Nordkvelle gjorde også sine saker bra det meste av tiden.

Følelsene satt som de skulle: nervøsiteten før kampen. Ekstasen da Nordkvelle scoret etter tre-fire minutter, og den bunnløse skuffelsen da jeg oppdaget at dommeren ikke løp mot midtsirkelen og linjemannen som sto og viftet med flagget. Raseriet over dommeren som ikke så de klareste frispark. Følelsene sitter utenpå når det er fotball det dreier seg om. Alt er enten fantastisk eller helt på trynet – nyanser er mangelvare på stadion. Det blir mye glede og mye sorg i ukene og månedene fremover. Endelig er vi i gang igjen!

Kampens store nedtur: Da jeg fikk beskjed om at fyren foran meg i køen hadde kjøpt de siste to slantene med kaffe i kiosken.

Kampens høydepunkt: En helt fantastisk vending av Kongsvingers Olav Tuelo Johannesen. Ingen tvil om at han kommer til å gi mange forsvarere mareritt i løpet av sesongen.

Kampens kuriositet: Da speakeren kunngjorde at Nordkvelle hadde gitt Godset ledelsen 1-0 – han fikk rett og slett ikke med seg at målet var annulert.

I Rådmannens forslag til forskrift kommer det frem at de fortsatt står på formuleringen jeg har reagert kraftig på i denne bloggen tidligere, nemlig at

“Ingen elever vil bli flyttet fra den skolen de går på i dag, men eventuelle søsken vil måtte forholde seg til de nye grensene.”

Litt lenger ned i uttalelsen kan man derimot lese at

“Flere av høringssvarene tar til orde for at de ikke ønsker splitting av søsken, slik at de må forholde seg til to ulike barneskoler. I en overgangsperiode vil skolene, så langt det er mulig, ta hensyn til dette slik at søsken som er relativt nær hverandre i alder skal få gå på samme skole.”

Jeg har problemer med å forstå hvordan begge disse uttalelsene kan stå i samme forskrift – i det ene øyeblikket må søsken forholde seg til nye grenser, mens det i neste øyeblikk skal forsøksvis hensynstas at de skal få gå på samme skole. Mitt forslag er at politikerne når de behandler saken og skal gjøre et vedtak velger å være litt menneskelige og sløyfer den første formuleringen. Deretter kan de legge hodene i bløt og formulere det siste slik at det ikke fremstår som et byråkratisk supperåd.

I fjor var skolene svært lite villige til å ta hensyn til søsken – selv barna i blant andre vår sak var bortimot så nær hverandre i alder som det er mulig å komme uten å være tvillinger. Når det er snakk om ett klassetrinn som skiller skal det ikke være noe spørsmål. Jeg kan strekke meg til å ha et snev av forståelse hvis det er snakk om at det ene barnet har ett eller to år igjen på skolen når den neste i søskenrekka skal begynne, men når aldersforskjellen er mindre enn det vil forskjellige skoler bli en stor belastning for både barna og foreldrene over en lang periode. Jeg håper inderlig at politikerne jeg har gitt min stemme til har fått utdelt nok fornuft og hjerterom til at de setter foten ned og sier klart og utvetydig at barn er viktige, og at de har rett til å gå på samme skole som sine søsken.

Til dere foreldre som nå kjemper for barna deres i denne saken: Lykke til! Jeg vet hvor tung og unødvendig den kampen føles, og jeg håper at dere også får oppleve hvor godt det føles å se at fornuften til slutt seirer i en sak som virker så opplagt.

Gjennom Google Analytics får man tilgang til hvilke søkestrenger folk har brukt i Google for å komme seg til bloggen. Noen er morsommere / mer interessante / mer absurde enn andre, og ofte er de formulert som spørsmål. Her er noen av mine fra uken som har gått:

Hva kan jeg gjøre i sommer?

Det svarer jeg gjerne på. Ta en skikkelig villmarkstur! Pakk sekken, snør støvlene og kom deg ut i Guds frie natur. Kart mer turtips finner du for eksempel her, på Andreas Carlsens turblogg.

Kan familiemedlemmer høre spotify offline samtidig?

Dessverre, da må de ha hver sin bruker. Når jeg er ute og går tur og hører på Spotify på iPhonen blir jeg frakoblet når min kjære logger seg på med mitt brukernavn på PCen hjemme, til min store irritasjon. Nå har vi to betal-kontoer, men jeg synes jaggu meg det er verdt et par hundrelapper i måneden.

Kart over Drammensmarka

Du kan for eksempel bestille orienteringskart fra IF Sturla på nettet. Hvis det var nettbaserte kart du var ute etter kan du titte på turbloggen til Andreas jeg lenktet til litt lenger opp i innlegget.

Skrive innlegg blogg iPhone

Selv bruker jeg WordPress, og bruker naturlig nok WordPress for iPhone. Hvis du blogger på LiveJournal finnes LiveJournal.app, og det skal visstnok finnes en for blogger.com også. Uansett synes jeg ikke iPhonen egner seg for å skrive lange blogginnlegg, men det må du få lov til å bedømme selv. Begge de to nevnte applikasjonene er testet og fungerer greit.

Og sist, men ikke minst:

Dame fanget i feil kropp

Dette er et felt jeg må innrømme at jeg har lite erfaring med, men jeg kom over en interessant blogg for en tid tilbake: Reisen til Mikke. Den er skrevet av en 21 år gammel jente som er født i feil kropp og er inne i en prosess for å skifte kjønn. Kanskje du kan finne noe av det du leter etter der?

Steg 1 er å bli fan av Facebook-siden. OK, fair nok. Steg 2 får du vite når du har fullført steg 1.

La meg tenke meg om..

Uttrykket “for godt til å være sant” – noen som har hørt om det?

I følge informasjonen på Facebook-siden er den opprettet av et selskap som driver med markedsundersøkelser på nettet. Under “Terms and Conditions” står det at dette selskapet (hvem de nå enn er..) har opprettet kampanjen i samarbeid med en tredjepart kalt chooseyourcolor.com. Noen kjappe Google-søk på kryss og tvers tar meg til en side som heter resentscams.com, og som i august i fjor publiserte følgende om den sistnevnte siden:

“While chooseyourcolor.com is technically not a total scam, since you will receive a Macbook, it will end up costing you more than just going to the Apple store and buying one.”

Visstnok må brukeren godta forskjellige markedsundersøkelser og diverse “gode tilbud”, i tillegg til at man naturligvis må gi fra seg personlig informasjon. Til slutt har du brukt en hel masse tid og minst like mye penger som hvis du hadde gått i butikken og kjøpt deg en Macbook selv.

Moralen er: lite eller ingen ting er gratis her i verden. Får du et tilbud som virker for godt til å være sant – ja, så er det antakelig det. Internett er fantastisk, men så fantastisk er det ikke.