I Rådmannens forslag til forskrift kommer det frem at de fortsatt står på formuleringen jeg har reagert kraftig på i denne bloggen tidligere, nemlig at

“Ingen elever vil bli flyttet fra den skolen de går på i dag, men eventuelle søsken vil måtte forholde seg til de nye grensene.”

Litt lenger ned i uttalelsen kan man derimot lese at

“Flere av høringssvarene tar til orde for at de ikke ønsker splitting av søsken, slik at de må forholde seg til to ulike barneskoler. I en overgangsperiode vil skolene, så langt det er mulig, ta hensyn til dette slik at søsken som er relativt nær hverandre i alder skal få gå på samme skole.”

Jeg har problemer med å forstå hvordan begge disse uttalelsene kan stå i samme forskrift – i det ene øyeblikket må søsken forholde seg til nye grenser, mens det i neste øyeblikk skal forsøksvis hensynstas at de skal få gå på samme skole. Mitt forslag er at politikerne når de behandler saken og skal gjøre et vedtak velger å være litt menneskelige og sløyfer den første formuleringen. Deretter kan de legge hodene i bløt og formulere det siste slik at det ikke fremstår som et byråkratisk supperåd.

I fjor var skolene svært lite villige til å ta hensyn til søsken – selv barna i blant andre vår sak var bortimot så nær hverandre i alder som det er mulig å komme uten å være tvillinger. Når det er snakk om ett klassetrinn som skiller skal det ikke være noe spørsmål. Jeg kan strekke meg til å ha et snev av forståelse hvis det er snakk om at det ene barnet har ett eller to år igjen på skolen når den neste i søskenrekka skal begynne, men når aldersforskjellen er mindre enn det vil forskjellige skoler bli en stor belastning for både barna og foreldrene over en lang periode. Jeg håper inderlig at politikerne jeg har gitt min stemme til har fått utdelt nok fornuft og hjerterom til at de setter foten ned og sier klart og utvetydig at barn er viktige, og at de har rett til å gå på samme skole som sine søsken.

Til dere foreldre som nå kjemper for barna deres i denne saken: Lykke til! Jeg vet hvor tung og unødvendig den kampen føles, og jeg håper at dere også får oppleve hvor godt det føles å se at fornuften til slutt seirer i en sak som virker så opplagt.

Gjennom Google Analytics får man tilgang til hvilke søkestrenger folk har brukt i Google for å komme seg til bloggen. Noen er morsommere / mer interessante / mer absurde enn andre, og ofte er de formulert som spørsmål. Her er noen av mine fra uken som har gått:

Hva kan jeg gjøre i sommer?

Det svarer jeg gjerne på. Ta en skikkelig villmarkstur! Pakk sekken, snør støvlene og kom deg ut i Guds frie natur. Kart mer turtips finner du for eksempel her, på Andreas Carlsens turblogg.

Kan familiemedlemmer høre spotify offline samtidig?

Dessverre, da må de ha hver sin bruker. Når jeg er ute og går tur og hører på Spotify på iPhonen blir jeg frakoblet når min kjære logger seg på med mitt brukernavn på PCen hjemme, til min store irritasjon. Nå har vi to betal-kontoer, men jeg synes jaggu meg det er verdt et par hundrelapper i måneden.

Kart over Drammensmarka

Du kan for eksempel bestille orienteringskart fra IF Sturla på nettet. Hvis det var nettbaserte kart du var ute etter kan du titte på turbloggen til Andreas jeg lenktet til litt lenger opp i innlegget.

Skrive innlegg blogg iPhone

Selv bruker jeg Wordpress, og bruker naturlig nok Wordpress for iPhone. Hvis du blogger på LiveJournal finnes LiveJournal.app, og det skal visstnok finnes en for blogger.com også. Uansett synes jeg ikke iPhonen egner seg for å skrive lange blogginnlegg, men det må du få lov til å bedømme selv. Begge de to nevnte applikasjonene er testet og fungerer greit.

Og sist, men ikke minst:

Dame fanget i feil kropp

Dette er et felt jeg må innrømme at jeg har lite erfaring med, men jeg kom over en interessant blogg for en tid tilbake: Reisen til Mikke. Den er skrevet av en 21 år gammel jente som er født i feil kropp og er inne i en prosess for å skifte kjønn. Kanskje du kan finne noe av det du leter etter der?

Steg 1 er å bli fan av Facebook-siden. OK, fair nok. Steg 2 får du vite når du har fullført steg 1.

La meg tenke meg om..

Uttrykket “for godt til å være sant” – noen som har hørt om det?

I følge informasjonen på Facebook-siden er den opprettet av et selskap som driver med markedsundersøkelser på nettet. Under “Terms and Conditions” står det at dette selskapet (hvem de nå enn er..) har opprettet kampanjen i samarbeid med en tredjepart kalt chooseyourcolor.com. Noen kjappe Google-søk på kryss og tvers tar meg til en side som heter resentscams.com, og som i august i fjor publiserte følgende om den sistnevnte siden:

“While chooseyourcolor.com is technically not a total scam, since you will receive a Macbook, it will end up costing you more than just going to the Apple store and buying one.”

Visstnok må brukeren godta forskjellige markedsundersøkelser og diverse “gode tilbud”, i tillegg til at man naturligvis må gi fra seg personlig informasjon. Til slutt har du brukt en hel masse tid og minst like mye penger som hvis du hadde gått i butikken og kjøpt deg en Macbook selv.

Moralen er: lite eller ingen ting er gratis her i verden. Får du et tilbud som virker for godt til å være sant – ja, så er det antakelig det. Internett er fantastisk, men så fantastisk er det ikke.

Let children walk with Nature, let them see the beautiful blendings and communions of death and life, their joyous inseparable unity, as taught in woods and meadows, plains and mountains and streams of our blessed star, and they will learn that death is stingless indeed, and as beautiful as life.

- John Muir

På ett eller annet tidspunkt i livet mitt mistet jeg interessen for skogen. Fra tenårene og til jeg fikk mine egne barn satt jeg knapt nok en fot ute i naturen. Det angrer jeg på nå, men heldigvis er det aldri for sent – nå er jeg ute og tråkker rett som det er.

Vi er så heldige at vi bor fem minutters gange fra skogbrynet. Riktignok blir det mye bakker å forsere på vei opp til åskammen, men når målet er å komme seg ut blant trær og ekorn gjør ikke det noen ting – vi har all verdens tid! Ofte går vi ikke mer enn et par-tre kilometer. En kort tur, men når hver meter er fylt med opplevelser får turen ganske mye innhold allikevel. Små turer er definitivt også store!

To see a world in a grain of sand,
And a heaven in a wild flower,
Hold infinity in the palm of your hand,
An eternity in an hour.

- William Blake

Bildet er tilgjengelig med en Creative Commons-lisens på Flickr.

Å få med barna uten å bruke tvang kan tidvis være en liten utfordring. De er glade i skogen, men kosedress og Nintendo har også en sterk apell, særlig når det er vått og kjølig ute. Heldigvis finnes det motivasjonsfaktorer i form av kakao og tursjokolade. Det er viktig for meg at barna lærer seg å bruke og bli glad i naturen som ligger rett utenfor døra vår.

Hverdagen er hektisk, og den stillheten man finner ute i skogen er uvurderlig. Den gir et sårt tiltrengt pusterom i hverdagen, en unnskyldning for å bare sitte stille og være til. Å sitte og se ut over et stille vann mens barna er på oppdagelsesferd ett eller annet sted i nærheten er kanskje det aller beste jeg vet. Skogen gir meg rom til å være bare meg. Samtidig viser den at vi er en del av noe større, noe vakkert. Noe vi må ta vare på. Håpet mitt er at barna får den samme opplevelsen.

Jeg har fått teasere på noen få innlegg gjennom det siste året (Hva gjør man når det regner?, Random act of kindness og nå sist Drammensskolen – Norges Beste Skole?), og merker raskt at det genererer en del trafikk. Trafikk er moro, det er ikke til å stikke under en stol. Hovedmotivasjonen min for å blogge er for å stille min egen skrivekløe, men det er selvfølgelig ekstra moro at folk faktisk leser det.

Gjennom bloggseksjonen og Mitt DT bidrar avisa til å motivere folk til å delta med meningsytringer om lokale saker, og det synes jeg faktisk de skal ha litt skryt for.

Disclaimer: dette innlegget er ikke sponset av noen som helst. Undertegnede har ingen tilknytning til Edda Media eller DT. Jeg abonnerer ikke en gang..;)

De fremmøtte fikk luftet sine tanker rundt forslaget, og hvordan det vil påvirke dem og deres barn. Mange var opprørt over det at kommunen i forslaget tydeliggjør at de ønsker å skille søsken. Akkurat det føler jeg at jeg har skrevet og ment nok om tidligere, og jeg skal gjøre et ærlig forsøk på å la den ballen ligge akkurat nå.

En av tingene som forunder meg er at Drammen har en klar og ambisiøs visjon om å ha Norges beste skole, men hvordan kan man fronte en slik visjon uten å ha en tydelig og gjennomtenkt plan? Et av kommunens definerte kjennetegn på en bra skole er “trygge, glade og aktive elever..”. Søsken er viktig for trygghet. Forutsigbarhet er viktig for trygghet. En trygg skolevei er trygghet – og en utrygg skolevei (som mange elever vil få som følge av det nye grenseforslaget) vil føre til mindre aktive barn når foreldrene velger å skysse dem til skolen fremfor å la dem gå. Og ikke minst: trygge barn er etter min erfaring mye gladere enn utrygge barn.

Drammen opplever en befolkningsvekst, og har flere mål for byen – blant dem er to særlig viktige og relevante i denne debatten: kommunen ønsker en urbanisering av Strømsø-området og økt tilflytting av barnefamilier. Men har vi kapasitet til å få flere barnefamilier til bydelen? Er det tatt høyde for i planene og visjonene for Norges Beste Skole? Med forslaget som ligger på bordet nå vil barn som bor noen få hundre meter fra Danvik måtte gå neste tre ganger så langt for å komme seg til Gulskogen. Andre må gå langs trange og trafikkerte gater ned til Brandenga fremfor å gå en forholdsmessig mye tryggere og enklere vei over Bikkjestykket. Hva skjer når flere barnefamilier flytter til nye sentrumsleiligheter i områdene rundt Strømsø torg, Tollbugata og Tordenskiolds gate?

Hvis kapasiteten på den mest sentrale skolen i bydelen som er i sterkest utvikling er sprengt – har vi da kapasitet til å lage Norges beste skole? Og hvilket signal gir det til de nye barnefamiliene vi har brukt mangfoldige markedsføringsmillioner for å tiltrekke oss når de får vite at yngstemann i søskenflokken må gå på en annen skole enn sine ett eller to år eldre søsken – bare noen få måneder før den håpefulle skal starte skoleløpet sitt?

Hvis kommunens skolevisjon skal kunne realiseres må det tenkes langsiktig og helhetlig, og politikerne må våge å stikke fingeren i jorda, sette på bremsene og ikke hengi seg til hastevedtak. Jeg sitter ikke på noen svar i denne saken – kanskje viser det seg at det er riktig å innskrenke inntaksområdet til Danvik. Men da fortjener de som blir skadelidende å få et gjennomtenkt og velbegrunnet vedtak og en overordnet plan - ikke noe som blir kastet i fanget på dem på så kort varsel som denne saken har blitt.

Og uansett utfall: barn som begynner på skolen skal få lov til å gå på samme skole som sine eldre søsken. Det prinsippet er alt for viktig til å rokkes ved.

App’ene gjør iPhone til et fantastisk arbeidsverktøy og underholdningssenter. Her følger et knippe av mine favoritter:

yr.no (gratis)

Med to barn i småskolen er det en stor fordel å holde seg oppdatert på værmeldingen, og denne appen sjekkes hver eneste morgen. Vipp skjermen for time-for-time-varsel – veldig greit å slå i bordet med når barna prøver å argumentere mot strømpebukser eller regnfrakk..

Google Mobile App (gratis)

Samler alle Google-produktene på et og samme sted – Gmail, Calendar, Reader osv. Selv bruker jeg den mest til Google Reader, men den bruker jeg til gjengjeld på bussen hver morgen. Dermed er jeg mer eller mindre oppdatert (og har kanskje rukket å dele en link eller tre på Twitter..) allerede før jeg kommer frem til kontoret. Når det gjelder mailen og kalenderen har jeg allerede feedet dem inn i standardapplikasjonene på iPhonen.

Tweetie 2 (kr 17,-)

Når vi snakker om Twitter, må jeg nesten nevne Tweetie også – selv om jeg synes det har vært litt mye tull med den siste oppdateringen. Den er fortsatt den peneste og mest brukervennlige Twitter-klienten jeg har brukt på telefonen, men jeg håper den får opp stabiliteten igjen. Ny funksjonalitet er flott, men ikke når det går på bekostning av den gamle.

TV-guide (kr 11,-)

TV-guiden er nok en applikasjon som sparer meg å skru på PCen. Jeg sitter foran laptopen hele dagen på jobb, så jeg vil gjerne bruke iPhonen til å fylle mest mulig av internettbehovene mine når jeg er hjemme. TV-guiden gir en enkel og rask oversikt over hva de forskjellige kanalene har å tilby i løpet av kvelden. Vanligste bruksområde her i huset er for å sjekke hva som er på Barne-TV. Har offline-modus også, og er vel verdt investeringen på 11 kroner.

Spotify (gratis, men krever Spotify Premium for bruk)

Jeg har hørt flere si at Spotify på iPhone er ubrukelig så lenge man må ha Premium-abonnement for å kjøre det. Selv synes jeg det er verdt å bruke 99 kroner i måneden på å få tilgang til “all verdens musikk” både på PCen og mobilen (himmel, det å slippe unna Roberta og Jonathan er verdt en hundrelapp i måneden alene..). Hvis du er redd for regninga kan du tvinge programmet til å kun bruke offline-spillelistene dine når du er på veien. Perfekt!

MatPrat (gratis)

Trolig den beste applikasjonen jeg har lastet ned til telefonen. Har ikke tall på hvor mange ganger den har reddet meg (og ikke minst ungene) fra Grandis når jeg har stått sliten i butikken på vei hjem etter endt arbeidsdag. I det øyeblikket manglende matlyst og inspirasjon lammer deg kan du bare finne fram iPhonen, åpne MatPrat, velge “Rask” og for eksempel “Middag for hele familien” og voila! Bon apetit. MatPrat har forøvrig hjulpet meg gjennom debut som både ribbe- og pinnekjøttkokk nå i jula.

Facebook (gratis)

Facebookapplikasjonen er også gull verdt for oss som lever (i overkant store) deler av livene våre i 2.0-universet. Du kan gjøre det meste av det du gjør i web-Facebook, men igjen: du trenger ikke skru på PCen.

Instapaper (gratis, eller du kan betale kr 29,- for å bli kvitt reklamen og få litt mer funksjonalitet)

Selv om jeg er veldig begeistret for iPhonen er det noen få ting den ikke duger så godt til. En av dem er å lese lange artikler, særlig på nettsteder som ikke er tilpasset mobilsurfing. Jeg får gjerne en haug med linker gjennom Twitter-feeden min, og mange av artiklene bør leser når man ikke er på farten (som regel bruker jeg iPhonen mye på bussen og når jeg står og venter i kø, og det er ofte dårlige omgivelser for noe som krever større grad av konsentrasjon). Her kommer Instapaper inn i bildet – trykk “Read Later” (egen knapp i Tweetie) og  lagre den til senere. Enten på web eller i applikasjonen (som automatisk gjør teksten mer lesevennlig på iPhone-skjermen).

Delicious Bookmarks (gratis)

Det sosiale internett handler om å dele, og delicious.com er en glitrende måte å gjøre det på. For de som ikke kjenner det er Delicious enkelt en måte å flytte bokmerkene ut på internett på. Min tanke er at det som er interessant nok for meg til at jeg vil lagre det og lese det igjen sannsynligvis er interessant for andre også. Hvis jeg vil dele det mer aktivt tagger jeg linken med “del”, og den blir automatisk feedet til Twitter.

Nummer ti på listen er ikke en gang en applikasjon, men det første (og kanskje eneste) bokmerket du trenger å lagre på hjemmeskjermen: iPortalen.no. Her får du lenker til en rekke norske nettsteder som er godt tilpasset mobilsurfing generelt og iPhonesurfing spesielt. iPortalen åpner døren til alt du kan drømme om av nyheter og underholdning.

Hvis du nettopp har skaffet deg din første iPhone, kan jeg også anbefale Morten P. Rørviks blogginnlegg med iPhone-tips.

Bruk gjerne kommentarfeltet for å dele dine favoritt-apps. Godt nytt år!

Året som har gått har vært hektisk – fylt med mye jobb og mange aktiviteter. Mange gode øyeblikk, og noen vonde. Jeg har lært mye dette året, både om meg selv og om andre, om styrke og om svakhet.

Måtte familie, venner og andre lesere få en fredfylt romjul – fylt med glede og samhold, og måtte 2010 bli et godt og lærerikt år for dere alle!

(Fortsatt) God Jul!

Derfor har vi valgt å låne bort en del av julegavebudsjettet vårt i år, til mennesker som er i situasjoner som gjør at de ikke har det som er nødvendig. Til mennesker som sliter med å få endene til å møtes, og som lever i samfunn der staten ikke nødvendigvis kommer inn fra sidelinjen og rydder opp når det kniper.

Kiva – fattigdomsbekjempelse i praksis

Kiva er en organisasjon som hjelper mennesker som har mye med å delfinansiere prosjekter for mennesker som har lite gjennom mikrokreditt – altså veldig små lån. Konseptet er at fattige mennesker i u-land som ikke anses som kredittverdige og ikke vil få lån i tradisjonelle banker får små lån av ”vanlige” mennesker i stedet. Pengene skal betales tilbake over en gitt periode, og långiver kan da enten ta dem tilbake eller resirkulere dem inn i Kivasystemet og låne dem ut til andre prosjekter.

Låntakerne er entreprenører som vanligvis trenger finansiering for å realisere en forretningside, eller for å utvide eller modernisere en eksisterende bedrift. Det er hjelp til selvhjelp – vi kan bidra til at folk får startet på en vei ut av fattigdommen og gir dem muligheten til å brødfø seg selv og sin familie.

Vet vi at mikrokreditt fungerer?

Blant pionerene innen mikrofinanisering finner vi Mohammad Yunus og Grameen Bank i Bangladesh. De mottok Nobels fredspris i 2006 for sitt arbeid for å bekjempe fattigdom. Nobelkomiteen poengterte at varig fred avhenger av at store grupper av mennesker finner veien ut av fattigdom, og at mikrofinansiering bidro til å skape økonomisk og sosial utvikling nedenfra. Grameen Bank sine tall viser til at 98 % av lånene blir tilbakebetalt når de skal, noe som er en klar indikasjon på at mikrofinansiering gjør en forskjell for mennesker og fungerer etter intensjonen.

Kritikere hevder at en del av pengene ikke går dit de skal, og at de heller brukes til betaling av vanlige husholdningsutgifter og kjøp av luksusartikler – og at konseptet bidrar til å skape gjeldsslaver i den tredje verden.

Personlig tror jeg at sannheten ligger et sted midt i mellom. Mennesker er mennesker, og noen av låntakerne vil etter alle solemerker gjøre dårlige valg. Noen vil gjøre gode, og andre vil rett og slett ikke få det til uavhengig av intensjonene de hadde. Å få et lån til å starte et lite foretak er ikke noen magisk formel som løfter folk ut av fattigdommen som ved et trylleslag. Men det er en start, en mulighet, en liten åpning for noen av de som trenger den.

Jeg har det jeg trenger for å leve et verdig liv og vel så det. Jeg har råd til å tape 100 dollar. Hvis noen av de pengene bidrar til å endre livet til noen som har nesten ingen ting er jeg takknemlig for det. Da ofrer jeg gjerne en julegave eller tre.

God jul!