Stian skriver..

Små og store turer i skog og mark er noe av det beste jeg vet. Etter en uke med stress på jobben er det lite som føles så ålreit som å titte ned på mobilen ved et stille skogsvann og oppdage at den er utenfor dekning. Jeg har stort sett alltid med meg barna på tur, og etter mange flotte og noen mindre flotte turer har jeg lært meg en viktig lekse: Pakk sekken skikkelig!

Jeg har en 40-liters sekk fra Dovre som jeg bruker som tursekk. Litt i største laget for de flestes behov, men synes det er veldig greit å ha med litt ekstra for å sikre at turen blir ålreit selv hvis ting ikke går helt som planlagt – det begynner å styrtregne eller en i turfølget ramler i bekken, for eksempel.

I og med at sekken ikke brukes til annet enn skogturer er det en del ting som rett og slett ligger der fast mellom hver tur (det meste trygt plassert i hver sin lille lukkbare plastpose):

• Dopapir
• Fyrstikker og tennbrikketter (det er lov å jukse litt..)
• Enkel førstehjelpspakke med plaster, gasbind, pinsett, teip og liknende.
• Førstehjelpspakken bør også inneholde sportsteip – den kan reparere nesten like mye som gaffa, og i tillegg vrikkede ankler
• Kniv
• Kompass
• Sammenbrettbare drikkekopper
• Fire par ullsokker (ett til hvert medlem av kjernefamilien)
• Sitteunderlag
• En pose nøtteblanding (nødproviant, særlig til hjemveien)
• Tre-fire tomme plastposer (til søppel, klær som har blitt våte etc)
• Orienteringskart (*)

Ut over de faste tingene er det greit å pakke litt ekstra klær alt etter vær og føreforhold:

• Ekstra tykk genser
• Bukser (særlig til barna – de plumper oftere i bekken enn oss voksne)
• Ekstra par luer og votter hvis det er kaldt
• Tynne regnjakker eller regnponchoer (merkelig hvis ofte det kommer en regnskur selv når det er skyfritt om morgenen)
• Solbriller (erfaring tilsier at jeg alt for ofte savner det når jeg er på skogtur)

Det viktigste er selvfølgelig mat og drikke

• Kaffe til de voksne
• Kakao til barna
• Vannflasker til alle
• En liten sjokolade til hver (fungerer som motivasjonsfaktor for slitne barneføtter)
• Niste er greit nesten uansett hvor kort tur man skal gå, sultne barn på hjemveien er slitsomt

Vil du lese mer om noen av turene våre finner du noen blogginnlegg under kategorien Naturopplevelser. Du finner også mange gode turtips på Ut.no. God tur!

(*) Turorientering er fantastisk morsomt, og man får en unnskyldning til å gå nye og spennende veier. Ikke er det særlig vanskelig heller – det er tegnforklaringer i pakkene. Med litt trening leser du orienteringskart som om det skulle vært tegneserier!

Man trenger ikke gå langt for å få en skikkelig friluftsopplevelse! Fire barn i 8-9 års alder, to voksne med sekker fulle av mat og tørr ved, 20 minutter gåtur til nærmeste tjern og flott høstvær er en sikker oppskrift på suksess.

Fordel med å gå kort er at man kan pakke tungt og ta med tørr og god ved hjemmefra. Dermed slipper du å bruke tid på å lete etter brensel når du kommer til leirplassen. Finn noen få tørre pinner og riv litt never av nærmeste bjørk, så er du i gang! Jeg pleier å ha noen tennbriketter liggende i sekken også, bare i tilfelle. Med briketter og medbragt ved er man garantert å få et godt bål raskt, selv om man ikke er den største friluftshelten i utgangspunktet. Poenget er å få en god turopplevelse sammen med barna – ikke å være Lars Monsen.

Bilde fra Flickr – publisert under en CC-lisens.

Det beste smaker bedre når det er laget på bål. Enten det er grillpølser, kyllingvinger eller kaffe får det en egen dimensjon når du sitter der i bålrøyken og ser ut over et stille vann. Man savner verken PC, TV, mobiltelefon eller balsamico-eddik der ute. På vår siste tur løp barna rundt i skogen i tre timer mens vi voksne drakk kokekaffe og pratet om livet – og de syntes det var ALT for tidlig å dra hjem da vi begynte å rydde “leirplassen”. Det viste seg at livet består av mer enn dataspill. Jeg synes yngstemann (som var sterkt i mot konseptet samme formiddag) oppsummerte det hele glimrende, med vantro i stemmen:

- Tenk at jeg IKKE ville være med på dette, da..

Bållukten sitter fortsatt igjen og minnene vil sitte i enda lenger!

Synes du grillpølser på nyspikket pinne blir for kjedelig kan du prøve en pølsepakke på neste tur: kutt opp purreløk, paprika, rødløk og kjøttpølse og bland sammen. Pakk hver porsjon (en halv pølse + grønnsaker) inn i aluminiumsfolie og sleng pakkene i glørne. Ferdig på få minutter og smaker mye mer enn pølser i lompe. Pølsene kan byttes ut med et hvilket som helst annet kjøtt, og grønnsakene kan varieres i det uendelige. En sikker vinner! Har du noen gode tips til friluftsmat – del gjerne i kommentarfeltet!

Tidsklemma skal ikke få lov til å være en unnskyldning for å ikke komme seg ut i naturen. Torsdag var den eneste dagen i høstferieuken der sola velsignet oss med sitt nærvær. Jeg hadde hjemmekontor og måtte være sånn passelig tilgjengelig, men gjennnom å stå opp i gryotta og få gjort unna en del jobb mens de små håpefulle fortsatt befant seg i drømmeland fikk jeg frigjort tid nok til en lang lunsj. Og er det en ting vi kan være enige om her i familien, så er det at lunsj smaker best i friluft.

Vi pakket sekken, tok en kjapp tur nedom Rimi for å handle litt kos og ruslet opp til Austadjordet, en gresslette i skogkanten 5 minutters gange hjemmefra. Små turer er også store!

Så hva trenger man?

• Pølser
• Fiskekaker
• Epler
• Kanel og sukker i en liten boks
• Ved (onsdagen var årets våteste, så vi var feige og tok med tørr ved hjemmefra)
• Marshmallows
• Spikkekniv til å lage grillpinner

Mer trengs ikke for å nye en treretters lunsj i friluft! Forretten var grillede eplebiter dyppet i kanel og sukker, pølser og fiskekaker til hovedrett og marshmallows til dessert. Det kunne vært gjort mye mer fancy, men denne dagen var poenget at det skulle gå fort og være latterlig enkelt. Etter maten løp barna rundt i skogkanten og klatret i trær og seilte med barkebåter i bekken mens jeg kunne sitte og drikke kaffe mens jeg så ut over vakre Drammen som lå der nede og badet i høstsol. En fullverdig skogtur, uten at vi egentlig kom oss ut i skogen. Nærnaturen er fantastisk.

Let children walk with Nature, let them see the beautiful blendings and communions of death and life, their joyous inseparable unity, as taught in woods and meadows, plains and mountains and streams of our blessed star, and they will learn that death is stingless indeed, and as beautiful as life.

- John Muir

På ett eller annet tidspunkt i livet mitt mistet jeg interessen for skogen. Fra tenårene og til jeg fikk mine egne barn satt jeg knapt nok en fot ute i naturen. Det angrer jeg på nå, men heldigvis er det aldri for sent – nå er jeg ute og tråkker rett som det er.

Vi er så heldige at vi bor fem minutters gange fra skogbrynet. Riktignok blir det mye bakker å forsere på vei opp til åskammen, men når målet er å komme seg ut blant trær og ekorn gjør ikke det noen ting – vi har all verdens tid! Ofte går vi ikke mer enn et par-tre kilometer. En kort tur, men når hver meter er fylt med opplevelser får turen ganske mye innhold allikevel. Små turer er definitivt også store!

To see a world in a grain of sand,
And a heaven in a wild flower,
Hold infinity in the palm of your hand,
An eternity in an hour.

- William Blake

Bildet er tilgjengelig med en Creative Commons-lisens på Flickr.

Å få med barna uten å bruke tvang kan tidvis være en liten utfordring. De er glade i skogen, men kosedress og Nintendo har også en sterk apell, særlig når det er vått og kjølig ute. Heldigvis finnes det motivasjonsfaktorer i form av kakao og tursjokolade. Det er viktig for meg at barna lærer seg å bruke og bli glad i naturen som ligger rett utenfor døra vår.

Hverdagen er hektisk, og den stillheten man finner ute i skogen er uvurderlig. Den gir et sårt tiltrengt pusterom i hverdagen, en unnskyldning for å bare sitte stille og være til. Å sitte og se ut over et stille vann mens barna er på oppdagelsesferd ett eller annet sted i nærheten er kanskje det aller beste jeg vet. Skogen gir meg rom til å være bare meg. Samtidig viser den at vi er en del av noe større, noe vakkert. Noe vi må ta vare på. Håpet mitt er at barna får den samme opplevelsen.

Jeg har de siste årene gjenoppdaget hvor fantastisk godt det er i skogen! Etter noen år med musikk, fotball og asfalt som hovedprioritet dro pappa-rollen meg tilbake til barndommens stier. Da ungene var små ble det en del småturer, men nå som de har blitt litt eldre har turene også blitt litt mer interessante for oss voksne.

En av de flotte tingene med Drammen er nærheten til marka. Fra hjemmet vårt på Austad bruker er vi knappe ti minutter lett gange fra skogbrynet ved Drafnkollen. I tillegg er det korte bilturer til flotte turutgangspunkt som Sturla-huset ved Hamborgstrømskogen, Spiraltoppen og Landfalltjern.

Et av stedene vi går mest til er idylliske Blektjern. Det er rundt en kilometer hjemmefra og fungerer som rasteplass og utgangspunkt for mange fine turer med barna. I går valgte vi å gå en liten omvei på veien opp, på en sti som har fått navnet Blåbærdalen(*) her i familien. Etter å ha gått på kjente stier opp til Blektjern og tatt en bamsemums- og steinkastepause der bestemte vi oss for å finne en ny sti og se hvor den ledet oss. Svaret var oppover.

Stien gikk på østsiden av Blektjern og hadde retning mer eller mindre rett sørover. Stigningen var helt grei, og stien var av vekslende kvalitet. Etter å ha brukt mye tid på noen lilla sopper som yngstejenta lot seg facinere av traff vi omsider en litt større sti oppe på toppen og bestemte oss for å se om vi klarte å finne Hellas-hytta. Uten verken kart eller noen klar ide om hvor hytta faktisk ligger måtte vi dessverre gi opp den jakten da klokken begyne å bli mye og sulten etter fårikål ble for stor. I dag skal vi ned til Drammen og Oplands Turistforening og skaffe et kart over området, så vi har noe å gå etter neste gang.

Totalt gikk vi nesten 5,5 kilometer, og med lange rastepauser med niste og godis var vi ute i nesten 4 timer. Det viktigste er ikke hvor langt man går, men at opplevelsen er god. Ungene blir kjent i marka, og glad i den. I går var det de som tok initiativet til hvilke stier vi skulle gå størstedelen av turen. I perfekt temperatur og med høstfarger på løvtrærne ble det en av de koseligste turene vi har hatt på lenge. Neste gang blir det bål og sjokolade-epler!

(*): Noe av det morsomste med å gå tur i nærområdet er å navngi stier og områder. Ungene føler eierskap til lokalskogen, og siden jeg er oppvokst på andre siden av Drammenselva var Drafnkollen et ubeskrevet tur-blad. Blåbærdalen finn navnet sitt fordi det er et bekkefar med stigning på begge sider, og første gang vi var der fant vi mye bær. Videre oppover langs ruten vi gikk i går finner vi flotte steder som Maurbakken, Blåbærtoppen og Mysteriestien (også kalt Trollstien, vi har aldri klart å bli helt enige om den.). Alt dette på vei opp til Blektjern!