Stian skriver..

I helgen så jeg Joe Berlingers dokumentar “CRUDE – the real price of oil”, som tar for seg en Davids kamp mot Goliat manifestert gjennom urfolk i Ecuador og deres gruppesøksmål mot den amerikanske oljegiganten Chevron. Lokalsamfunnene mangler rent vann og en høy prosentandel  av innbyggerne lider av ulike former for kreft, og alt tyder på at det har en sammenheng med Chevrons (tidligere Texacos) oljeutvinning og manglende opprenskning i nærområdene. Miljøødeleggelsene og konsekvensene er så omfattende at saken blir omtalt som “Amazonas’ Tsjernobyl”. Chevron, på sin side, fraskriver seg alt ansvar og varierer mellom å hevde at anklagene er feilaktige eller usanne og å legge all skyld på det statlige oljeselskapet i Ecuador.

Foto av Caroline Bennett / Rainforest Action Network

Chevron er bare ett av mange vestlige oljeselskaper med frynsete rykte som opererer i Amazonas og andre deler av Sør-Amerika. Som voksne nordmenn og medeiere i Statens Pensjonsfond Utland (kanskje bedre kjent som Oljefondet) er du og jeg deleiere i flere av dem, deriblant spanske Repsol-YPF.

Repsol har blant annet konsesjon for oljeleting i et regnskogområde i Peru som er hjem for ufolkgrupper som fortsatt ikke har hatt kontakt med verdenssamfunnet. Det er svært få slike folkegrupper igjen i verden, og de menneskelige konsekvensene av oljeaktivitet i disse områdene vil bli store. I tillegg til saken i Peru er Repsol innblandet i sosiale og miljømessige konflikter en rekke steder i Sør-Amerika, i følge Regnskogfondet. De har nå gått med en rekke andre organisasjoner om underskriftskampanjen Flytt tusenlappen min, der hovedkravet er at Oljefondet skal trekke seg ut av Repsol. Du kan lese mer om kampanjen og skrive under på Regnskogsfondets hjemmesider.

Samferdselsdepartementet har bestemt seg for at nok er nok og avgjort at de forbrukerne som ønsker Telefonkatalogens papirutgave nå må be om å få den tilsendt. Omleggingen gjelder av en eller annen grunn kun de hvite sidene, men er i det minste et skritt i riktig retning.

Produsenten Eniro er på sin side ikke helt fornøyd og har publisert et miljøregnskap som konkluderer med at den samfunnsmessige nytteverdien er større en miljøbelastningen:

På tross av økende bruk av Internett og mobile tjenester, bruker fortsatt seks av ti nordmenn en av Eniros kataloger i løpet av et år. Bruken er høyere blant eldre og i utkantstrøk, noe som gjør at katalogene  utjevner informasjonskløften. Katalogenes samfunnsnytte tatt i betraktning, er det rimelig å anta at den samlede nytteverdien er høyere enn de miljøkostnader som katalogen påfører samfunnet.

Seks av ti høres for meg ut som et merkelig høyt tall, men den diskusjonen skal jeg ikke begi meg inn på. Poenget er at både eldre og de som måtte befinne seg i utkantstrøk eller på annet vis på den “analoge siden” av informasjonskløften fortsatt har all anledning til å bestille telefonkatalogen. Alle som virkelig har bruk for en telefonkatalog kommer til å ta seg bryet med å bestille en. Så kan vi andre holde oss til nett-katalogene.

Takk til @rodgronne og @frjohnsen på Twitter for linker til pressemeldingene. =)

Tilsynelatende god nyhet på DT.no: Nå kommer bioposene fra våre venner i renovasjonsselskapet RfD! Vi kan se frem til å få både biologisk nedbrytbare poser til matsøpla og ny søppelbøtte. Jeg registrerer at de som har kommentert på artikkelen ikke har dårlige erfaringer fra testprosjektet, men velger å se optimistisk på det til jeg har fått prøve det selv.

Velkommen være alle tiltak som gjør det enklere å kildesortere! Jeg er varm tilhenger av miljøvern i praksis!