Stian skriver..

Åsmund Kleverud

Enda en gang er en ung mann savnet fra Drammen. Ingen har hørt fra Åsmund Kleverud siden onsdag 27. mai. Den siste sikre observasjonen var på Bragernes torg i Drammen kl. 14. Åsmund er opprinnelig Drammens-gutt, men bor og jobber for tiden i Krisiansand. Han var på besøk hjemme i Drammen forrige uke, men skulle dra tilbake til Kristiansand samme dag som han forsvant. Mobiltelefonen hans slo inn på en basestasjon ved Liertoppen noen timer senere.

Våre tanker er hos familien nå, og vi håper Åsmund blir funnet i god behold. 

Informasjon om den savnede:

Alder: 27
Høyde: 170 
Vekt: 80
Hår: Kort…ca 1 cm

Klær: Mørk T- shirt med skrift, mørk bukse og har med rød nylon sekk . Han har også med seg mørk vinterjakke med rød skrift. Hvite trainer sko.

Alle som kan vite noe oppfordres til å ta kontakt med politiet på telefon 02800 eller familiens talsmann Torstein Lippert Sagbakken på telefon 99691267. Se også Facebook-gruppen som er opprettet i forbindelse med forsvinningen.

Omtale i andre medier:
Stavanger Aftenblad: Leteaksjon etter savnet mann i Drammen
Fædrelandsvennen: Møtte ikke opp på jobb i Kristiansand

Edit 2. juni:
Drammens Tidende: Søker etter savnede Åsmund Kleverud i Bragernesåsen

Lørdag 30. mai arrangerer Tamilene i Drammen og Buskerud Innvandrerråd en fredelig minnemarkering på Union Scene fra kl 1500-1800. Møtet er åpent for alle som er interessert i situasjonen på Sri Lanka.

Tamilene arrangerte et møte som ble holdt i Åssiden kirke i april. Den gangen fikk de frammøtte informasjon om blant annet bakgrunnen for konflikten og hvordan situasjonen i Sri Lanka påvirket hverdagen til Tamilene i Norge i dag. Mye har hendt på kort tid, og situasjonen er fortsatt meget alvorlig for de sivile i de nord-østlige områdene på øya.

Den regulære krigen ser ut til å være over i denne omgang, men lidelsene fortsetter. Det er fare for hungersnød og sykdom i leirene, og hjelpeorganisasjonene sliter fortsatt tungt med å slippe gjennom til de som trenger hjelp.

Målet for møtet er å dele informasjon og legge til rette for dialog forteller arrangørene i en pressemelding.

- Vi ønsker å informere alle interesserte i Drammen om den vanskelige situasjonen som er i Sri Lanka og derfor arrangerer vi en dialogsmøte, sier Kobal Visvalingam.  

- Buskerud Innvandrerråd er med og arrangerer denne fredlige minnemarkeringen som har hovedbudskap at det er gjennom dialog vi kan oppnå fred, sier Bijan Gharakhani, leder i Buskerud Innvandrerråd.

Møtet vil blant annet inneholde innlegg fra Bijan Gharakhani og Ivar Flaten, og avsluttes med en paneldebatt med forskjellige deltakere. 

Jeg håper flest mulig prioriterer en tur til Union Scene denne lørdagen, både for å lære mer om Sri Lanka og ikke minst vise sin støtte til de uskyldige ofrene av krigføringen.

- hvor vanskelig kan det være?

For oss som er litt glad i etikette er det er mange småting å irritere seg over i hverdagen. “Stå til høyre, gå til venstre”-regelen i rulletrapper er et godt eksempel: vi som vet hvordan det skal være irriterer oss grønne over alle som ikke har fått det med seg – eller ikke bryr seg, hva vet jeg.  Nylig var det en halvhjertet Twitter-aksjon for å fremme bruk av skillepinne i butikken.

Min kampsak er korrekt bruk av sykkel- og gangveier. Drammen vil være en sykkelby, og man kommer seg ganske langt på rosa sykkelstier i området. Flott for meg, som ikke har bil og i tillegg bor litt oppe i åsen. Med sykkel blir veien til jobb tilbakelagt på “no time” (selv om det er tungt hjemover – Austadveien er seig!). Jeg har sykkelsti helt fra rett utenfor døren hjemme og stort sett hele veien til byen. I området rundt Marienlyst og Drammensbadet slipper vi til og med bilveiene og syklistenes rosa asfalt er skilt fra fotgjengernes mer ordinære gråfargede med en liten halvmeter grønt gress, sirlig beplantet med brostein rundt kantene. Både syklister og fotgjengere har god bred vei å boltre seg på. Alt ligger til rette for både fryd og gammen, men nei..

Folk klarer nemlig ikke å se forskjell. På sykkelstiene vandrer det små og store grupper med fotgjengere. Noen er skoleungdommer, noen går tur med hunden og noen er pensjonister som er ute og lufter rullatoren. Her er alle representert. Unge som gamle, folk i dress og folk i joggebukser, folk med alle tenkelige etniske bakgrunner – den manglende evnen til å holde seg på “sin” side av veien diskriminerer ikke. Jeg må støtt og stadig legge meg langt ut på gressplenen i forsøk på å komme meg forbi uten å verken skade eller skremme livet av noen. Ikke har jeg en ringeklokke som fungerer, og jeg synes det blir ubehagelig å rope for å få folk til å skygge banen. Ikke det at det hadde hjulpet noe særlig nå i våre dager hvor de fleste ser ut til å være utstyrt med mp3-spillere og ørepropper. Dermed må jeg bare ta til takke med å svinge ut på gressplenen, eller enda morsommere: krysse midtrabatten og ta meg forbi i fotgjengerfeltet (der er det nemlig tomt!).

Syklister er forøvrig like ille de, støtt og stadig observerer jeg også dem i “feil fil”. Dere gjør det vanskelig å oppdra barn, folkens! Når jeg gir mine beskjed om å komme seg over på riktig side har jeg gjentatte ganger fått til svar at “ja, men hva med dem, da? Når de går på det rosa kan vel jeg gjøre det også?”.

Rosa asfalt = Sykkelvei.
Grå asfalt = Gangvei. 
Fotgjengere på gangvei + syklister på sykkelvei = færre nestenulykker og lavere blodtrykk.

Kom igjen, kjære medmennesker! Dette er ikke vanskelig! Hvis vi bare legger sjela vår i det er jeg helt sikker på at vi kommer til å få det til! 

(Har forøvrig tatt i bruk Bloggurat, og siden de krever at jeg lenker til dem i et innlegg for å bevise at det er min blogg så gjør jeg det.)

Strømsgodsets trener Ronny Deila har sagt i intervju med nettavisen ABC Nyheter at det vil være en utrolig sterk prestasjon av laget om de redder plassen i Tippeligaen. Å gå ut med en slik uttalelse etter fire spilte serierunder er i beste fall spesielt.

Jeg går ut fra at målet er å fjerne noe av presset fra de unge skuldrene i Strømsgodset-stallen. Drammens-publikummet er kravstort og vil veldig gjerne at laget skal “spille som Brasil” og ta bøttevis med poeng. Vi blir lett grinete når innsatsen synker under pitbull terrier og ikke minimum annet hvert skudd går i krysset. Det er klart at spillerne kan bli påvirket av det. 

I følge Drammens Tidendes sportsjournalist Ole Sivertsens Godset-blogg ønsker Deila at uttalelsene bidra til at frykten for tap blir erstattet av ønsket om seier, et motiv er både edelt og fornuftig. Det er valget av metode jeg er kritisk til. Å si at vi sannsynligvis kommer til å rykke ned kan fort leses som en fullmakt til å ikke en gang prøve å prestere. Det blir feil signal å sende.

Deila har lagt hodet på huggestabben og delt ut økser til alle som vil ha. Om det er et kalkulert eller rett og slett urutinert valg velger jeg å ikke spekulere i.   

Vi så allerede i treningskampene før sesongen at Strømsgodset kunne få problemer med å hevde seg i Tippeligaen. Skader har rett nok gjort vondt verre, men å praktisk talt si at vi har gitt opp før sesongen er kommet ordentlig i gang blir i mine øyne feil. Landslagssjef Drillo har noe å lære bort gjennom at han alltid fokuserer på eget lags styrker og motstanderens svakheter. Ingen kamper MÅ vinnes – alle kamper KAN vinnes.

Si heller at vi innser det kommer til å bli tøft og at det eneste vi kan kreve er at spillerne tar ansvar og jobber til krampa tar dem i hver eneste kamp!

I fotballens verden er det mange eksempler på at David tukter Goliat. For Strømsgodset sin del er det bare å innse at rollen som David blir regelen heller enn unntaket denne sesongen. La oss håpe og tro at innsats og fandenivoldskhet kan kompensere for manglende rutine og evner som fortsatt skal utvikles, og at laget kjemper og sloss seg til en poengpott som blir stor nok til at vi kan se frem til Tippeligakamper i Drammen også når vi skriver 2010.

Første delmål: å prestere best mulig mot Lyn på søndag.

Paul Chaffey har gjort opp status for politikerblogging 5 måneder før valget og utroper SV og KrF til føreløpige vinnere. Gjennom Twitter følger jeg en del av bloggerne han nevnte i innlegget, og kan skrive under på at enkelte representanter fra disse partiene gjør en god jobb på blogg-siden. SV har flere gode, anført av kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell. KrF-politikeren Filip Rygg holder meg ganske oppdatert på lokalpolitikken i Hordaland, men for meg er det av naturlige årsaker hakket mer interessant å følge politikere fra Drammen.

En lang rekke google-søk senere står jeg igjen med to nesten tomme hender. FrPs lokallag har en VG-blogg som er oppdatert fire ganger siden oktober 2008. Drammen Venstre har en fellesblogg som ser ut til å være relativt hyppig oppdatert. Det er en blanding av lokale og nasjonale saker, men etter å ha skummet veldig raskt gjennom noen av innleggene får jeg følelsen av å ha lest en rekke leserinnlegg heller enn en blogg. Designet svir i øynene og reklamen stikker seg mer frem enn innleggende. Ingen innertier, akkurat,  men uansett: det er mange hakk bedre enn det de fleste andre leverer: absolutt ingenting.

Til tross for iherdig innsats finner jeg ikke en eneste personlig politikerblogg. Det nærmeste jeg kommer er Ap’s fylkesleder Bjørn Tore Ødegården fra Kongsberg. Flott fyr, helt sikkert, men jeg var altså på jakt etter drammensere. Drammen har brukt enorme summer på fornyelse og omdømmebygging de siste årene, men ingen tar seg bryet med å fortelle om det! 

Blogging gir de folkevalgte nærhet til folket. Det skaper relasjoner og grobunn for dialog og utvikling. Tidligere nevnte Solhjell viste med all tydelighet at han hadde skjønt akkurat det da han gjennom bloggen og Twitter ba om tilbakemeldinger på en kronikk han var i ferd med å skrive om bruk av sosiale medier. Hvem er mer egnet til å mene noe om sosiale medier enn folk som bruker dem og jobber med dem til daglig? På samme måte bør drammenseren i gata få mulighet til å få et innblikk i og en inngangsport til bystyret i byen vi lever i. Politikk er ikke noe som skjer hvert fjerde år, politikken er alt som foregår i de fire årene mellom hver valgkamp! Å synliggjøre hva politikerne driver med der inne i bystyresalen er den enkleste og beste metoden for å få oss vanlige dødelig engasjert i politikken. Hvis brede lag av folket skal engasjere seg må det gjøres enkelt!

Derfor skal den første drammenspolitkeren som starter en egen blogg og begynner å skrive om lokalpolitikk – uansett hvem det er og hvilket parti han eller hun tilhører – få en ekstrastemme av meg ved neste valg. Og jeg håper virkelig noen er kjappere i avtrekkeren enn Freddy Hoffmann.

Kjetil Myrbråten fra Drammen forsvant i løpet av nyttårsnatten. Disse etterlysningene er sakset fra Facebook-gruppa som organiserer letingen etter ham. Ta kontakt hvis dere vet noe!

ETTERLYSNING!!!

Mange tips har kommet inn foreløpig, uten at det har ført til noe konkret. Vi ønsker å få bekreftet/avkreftet om disse tipsene dreier seg om Kjetil eller ikke . Vet du noe om sakene under, så kontakt oss:

Har noen funnet en svart NOKIA 5310 mobil (se bilde) i Drammensområdet etter nyttårsaften? Det kan være Kjetil sin… Kontakt oss!

Har noen sett en mann falt/bli dyttet i elva natt til 1. jan? Meld fra til politiet (02800) snarest!

Er det flere som har sett en mann liggende i nærheten av Engene/Schwenckegata ca kl 01.30? Meld fra!

Har noen sett en mann løpende over bybrua natt til 1. jan? Kontakt oss!

Har noen flere sett en mann på jernbanesporet ved togstasjonen 0145? Meld fra!

Har noen mistet sin hvite skjorte, evt sett noen miste den, i nærheten av Schultzgate, Strømsø, Kontakt oss!

Har noen flere sett en mann med mørkt hår og beige duffelcoat, ved blokkene i nærheten av Åssiden VGS kl 0700 1. januar? Evt du som ringte på i en/flere av blokkene dette tidspunktet. Kontakt oss!

Er det noen som gikk, evt vet om noen som gikk, i lysløypa Konnerud – Galterud ca kl 1100 1.januar, og hadde på seg sort dress/beige duffelcoat? Meld deg!

Er det noen som har, evt vet om noen som har, mistet skoene sine ved rundkjøringen mot Gullaug/Røyken? Meld fra!

Ring Politiet 02800, evt Charlotte 95139006

I alle fall er det slik her i Drammen. Hvert år dukker det opp bøker i trærne litt ut på høsten, i forbindelse med Litteraturuka. Hvert år blir jeg like glad for dem. Og hvert år plukker jeg med meg en – og bare en – bok.

I år blir første år jeg er forberedt på at de kommer. Som regel glemmer jeg alt om litteraturuka fra år til år, men nå har den dukket opp mange nok ganger på rad til at det har begynt å sette seg fast i hodet mitt. Dessuten har jeg fått en påminner denne gangen: jeg var nemlig på biblioteket i går.

Alle andre bloggere som har interesse for litteratur og Drammen har vel skrevet seg ferdig om Drammensbiblioteket for månedsvis siden. Men det har seg slik at jeg er litt treg. Gårsdagens besøk var nemlig (pinlig nok..) mitt aller første det nye biblioteket. Og hvilket bibliotek det har blitt!

Min fem år gamle datter er allerede en dreven bruker, både gjennom barnehagen og sin mor, så hun ga meg en grundig omvisning. Primært i barneavdelingen, riktig nok, og da spesielt i utkledningshjørnet. Bøker er spennende, men prinsessekjoler og vampyrkapper har en magisk tiltrekningskraft på barn. Det svermet med unger der borte, og de koste seg villt alle sammen. En kamerat av meg som kom bort for å møte oss påpekte at det var samme taktikk som McDonald’s bruker – lag et lekerom som barna trives i så de får et godt forhold til stedet fra de er små, og dermed kommer tilbake når de er voksne. Forhåpentligvis fungerer det like godt for biblioteket som det gjør for fastfood-kjeden.

Hel-automatisk er det også, både innlevering og låneregistrering var selvbetjent. Noe som appelerer til en teknologifreak som meg, og som forhåpentligvis også gjør at bibliotekarene kan bruke mer av tiden sin på å dele kunnskapen sin med brukerne.

Når jeg først var der skaffet jeg meg selvfølgelig et nytt lånekort, og tok med meg et par bøker. Det viste seg at jeg fortsatt var registrert fra mine yngre dager – og siste lån var i 2004. Det verste er at hvis jeg ikke husker helt feil så var det min daværende kjæreste som brukte kortet mitt den gangen. Det nye biblioteket har blitt såpass flott at jeg satser på at det ikke blir like mange år mellom hver gang jeg bruker det nye kortet. Jeg er litt nyfrelst her jeg sitter!

Det beste er jo at de ikke kun konsenterer seg om de gode gammeldagse bøkene. Jeg så på lydbøker (og de var det ganske mange av!), DVD’er, CD’er, til og med Xbox-spill! For ikke å snakke om arrangementene: høytlesning, forfatterbesøk, akkustiske konserter, foredrag, spillnatt med konkurranser i alt fra Guitar Hero til Fifa 08, filmvisninger, kunstutstillinger.. Ingen har lenger noen unnskyldning for å la være å benytte seg av biblioteket.

Jeg sier bare en ting: løp og kjøp! Eh.. Nei. Løp og lån!

I går skrev jeg om at tre barnehager hadde brent i området i løpet av natten. I natt har det vært ennå to nye barnehagebranner – en ble totalskadet i Solbergelva mens Øren overlevde for andre natt på rad. Begge startet utvendig. Det vil si at det har vært totalt fem branner i løpet av helgen. Minst tre, sannsynligvis fire og kanskje alle fem er påtent. Tydeligvis nådde ikke budskapet mitt i går ut..

I løpet av natten har det brent i ikke mindre enn tre barnehager i Drammensområdet: Fjell barnehage, Øren andelsbarnehage og Berger barnehage i Svelvik. Heldigvis var det bare den første som ble alvorlig skadet og brant ned til grunnen. Det verste er at de to sistnevnte er påsatt.

Hva får folk til å gjøre sånt? Hvordan tenker de? De tre nevnte barnehagene har til sammen 197 barn. Nesten 200 barn betyr vanligvis nesten 400 foreldre. Foreldre som ikke vil få betalt hvis de må ta seg fri fra jobben for å ta seg av barna sine. I tillegg må vi regne med at det er minst 50 ansatte til sammen. Mer enn 600 mennesker er avhengige av disse tre barnehagene. For ikke å si glade i dem.

Barn får sterke følelser for barnehagen, og en sterk identitetsfølese med den. Jeg tror min egen datter ville vært utrøstelig hvis barnehagen hennes hadde brent ned. I fjor vinter ble juletrelysene på treet deres stjålet, jeg husker godt hvor opprørte barna var bare for det. Hvordan de ville reagert på en brann tør jeg nesten ikke tenke på en gang.

På Øren og i Svelvik har altså noen mennesker bestemt at det kunne være festlig å dynke veggene med bensin og lage årets største bål av barnehagene. Til alt hell mislyktes de begge steder. Jeg håper de som gjorde det blir oppsporet og tatt. Jeg håper de blir straffet knallhardt. Kriminalitet er en uting. Kriminalitet som rammer barn er direkte lavmål.

På Fjell står nå rundt 60 barn og ansatte uten noe sted å gå på mandag. Det sto i artikkelen at kommunen prøver å omplassere dem. Jeg håper de får det til. Uansett er det skikkelig trist.