Stian skriver..

Vi er en relativt turglad familie, og tilbringer mye fritid i de skogkledte åsene rundt Drammen. Når vi skulle dra på sommerferiens første utflukt var det derfor ikke helt unaturlig at valget falt på Vassfaret Bjørnepark i Flå.

Parken, som ligger knappe to timers kjøring fra Drammen, er relativt liten, men inneholder alt som trengs for å underholde to naturglade barn i tidlig barneskolealder: husdyr å klappe, bjørner å se på, elger å mate, en hinderløype å bryne seg på og et gårdstun med stylter. For ikke å glemme vafler og saft!

Det eneste som trekker ned er at det var uforholdsmessig dyrt å komme inn – jeg synes 600 kroner for en familiebillett var i overkant (og det var bare for oss fire i kjernefamilien – bestefar måtte ut med 180 kroner til). På den annen side forstår jeg at det koster å drive noe sånt, og med relativt få besøkende må man vel skru prisene opp.

Nettopp det at det var få besøkende var noe av det som virkelig hadde appell. Når man tar med barna til Tusenfryd eller dyreparken blir man bombardert av inntrykk fra alle kanter, og det er tykt med mennesker hvor enn man snur seg. I Bjørneparken, derimot, var det slett ikke overbefolket – det var nesten som å ta seg en tur i et passe populært turområde. De store forskjellene var at det var flere gjerder, og at dyrene ikke var skremt over alle hauger. Det fungerte som en blanding av søndagstur og åpen gård – perfekt for en som meg.

Bjørnene fremsto som noen latsabber som stort sett lå og halvsov i varmen. De fire små nøstene som var igjen av årets ungekull var herlig sjarmerende der de lå. Yngstejenta ytret ønske om å ta med seg en av dem hjem, og jeg var fristet til å si ja helt til jeg så moren reise seg på to bein. Bjørner blir overraskende store når når de står oppreist..

Hvis du foretrekker action, fart og støy blir nok Vassfaret en nedtur, men hvis du trives i norske skoger og vil at barna skal få oppleve noen dyr på nært hold er det absolutt et sted som er verdt å besøke.

Oppdatert 28/07/2010: Dagbladet har også besøkt parken, og kaller den ujålete og røff. Akkurat sånn vi liker det.

Sagaen om skolegrenser i Drammen er fortsatt i høyeste grad aktuell. Høringsrunden er nå avsluttet og Rådmannen har utarbeidet sitt notat til bystyrekomiteen for oppvekst og utdanning. Notatet, høringssvarene og andre saksdetaljer finner du på kommunens hjemmesider. Saken skulle i utgangspunktet allerede ha vært behandler, men bystyrekomiteen valgte å utsette den og skal nå behandle den i sitt møte 13. april. Deretter blir den sendt videre til bystyret og behandles der 27. april. Utsettelsene har ført til at nye grenser tidligst vil tre i kraft fra skoleåret 2011/2012.

I Rådmannens forslag til forskrift kommer det frem at de fortsatt står på formuleringen jeg har reagert kraftig på i denne bloggen tidligere, nemlig at

“Ingen elever vil bli flyttet fra den skolen de går på i dag, men eventuelle søsken vil måtte forholde seg til de nye grensene.”

Litt lenger ned i uttalelsen kan man derimot lese at

“Flere av høringssvarene tar til orde for at de ikke ønsker splitting av søsken, slik at de må forholde seg til to ulike barneskoler. I en overgangsperiode vil skolene, så langt det er mulig, ta hensyn til dette slik at søsken som er relativt nær hverandre i alder skal få gå på samme skole.”

Jeg har problemer med å forstå hvordan begge disse uttalelsene kan stå i samme forskrift – i det ene øyeblikket må søsken forholde seg til nye grenser, mens det i neste øyeblikk skal forsøksvis hensynstas at de skal få gå på samme skole. Mitt forslag er at politikerne når de behandler saken og skal gjøre et vedtak velger å være litt menneskelige og sløyfer den første formuleringen. Deretter kan de legge hodene i bløt og formulere det siste slik at det ikke fremstår som et byråkratisk supperåd.

I fjor var skolene svært lite villige til å ta hensyn til søsken – selv barna i blant andre vår sak var bortimot så nær hverandre i alder som det er mulig å komme uten å være tvillinger. Når det er snakk om ett klassetrinn som skiller skal det ikke være noe spørsmål. Jeg kan strekke meg til å ha et snev av forståelse hvis det er snakk om at det ene barnet har ett eller to år igjen på skolen når den neste i søskenrekka skal begynne, men når aldersforskjellen er mindre enn det vil forskjellige skoler bli en stor belastning for både barna og foreldrene over en lang periode. Jeg håper inderlig at politikerne jeg har gitt min stemme til har fått utdelt nok fornuft og hjerterom til at de setter foten ned og sier klart og utvetydig at barn er viktige, og at de har rett til å gå på samme skole som sine søsken.

Til dere foreldre som nå kjemper for barna deres i denne saken: Lykke til! Jeg vet hvor tung og unødvendig den kampen føles, og jeg håper at dere også får oppleve hvor godt det føles å se at fornuften til slutt seirer i en sak som virker så opplagt.

Som tidligere omtalt ønsker Drammen kommune å skrenke inn inntaksområdet for Danvik skole. Skolebygget slik det står i dag kan ikke bygges ut, og skolen har stor pågang av elever. I går inviterte FAU foreldre og andre interesserte til om høringsnotatet som har blitt sendt ut.

De fremmøtte fikk luftet sine tanker rundt forslaget, og hvordan det vil påvirke dem og deres barn. Mange var opprørt over det at kommunen i forslaget tydeliggjør at de ønsker å skille søsken. Akkurat det føler jeg at jeg har skrevet og ment nok om tidligere, og jeg skal gjøre et ærlig forsøk på å la den ballen ligge akkurat nå.

En av tingene som forunder meg er at Drammen har en klar og ambisiøs visjon om å ha Norges beste skole, men hvordan kan man fronte en slik visjon uten å ha en tydelig og gjennomtenkt plan? Et av kommunens definerte kjennetegn på en bra skole er “trygge, glade og aktive elever..”. Søsken er viktig for trygghet. Forutsigbarhet er viktig for trygghet. En trygg skolevei er trygghet – og en utrygg skolevei (som mange elever vil få som følge av det nye grenseforslaget) vil føre til mindre aktive barn når foreldrene velger å skysse dem til skolen fremfor å la dem gå. Og ikke minst: trygge barn er etter min erfaring mye gladere enn utrygge barn.

Drammen opplever en befolkningsvekst, og har flere mål for byen – blant dem er to særlig viktige og relevante i denne debatten: kommunen ønsker en urbanisering av Strømsø-området og økt tilflytting av barnefamilier. Men har vi kapasitet til å få flere barnefamilier til bydelen? Er det tatt høyde for i planene og visjonene for Norges Beste Skole? Med forslaget som ligger på bordet nå vil barn som bor noen få hundre meter fra Danvik måtte gå neste tre ganger så langt for å komme seg til Gulskogen. Andre må gå langs trange og trafikkerte gater ned til Brandenga fremfor å gå en forholdsmessig mye tryggere og enklere vei over Bikkjestykket. Hva skjer når flere barnefamilier flytter til nye sentrumsleiligheter i områdene rundt Strømsø torg, Tollbugata og Tordenskiolds gate?

Hvis kapasiteten på den mest sentrale skolen i bydelen som er i sterkest utvikling er sprengt – har vi da kapasitet til å lage Norges beste skole? Og hvilket signal gir det til de nye barnefamiliene vi har brukt mangfoldige markedsføringsmillioner for å tiltrekke oss når de får vite at yngstemann i søskenflokken må gå på en annen skole enn sine ett eller to år eldre søsken – bare noen få måneder før den håpefulle skal starte skoleløpet sitt?

Hvis kommunens skolevisjon skal kunne realiseres må det tenkes langsiktig og helhetlig, og politikerne må våge å stikke fingeren i jorda, sette på bremsene og ikke hengi seg til hastevedtak. Jeg sitter ikke på noen svar i denne saken – kanskje viser det seg at det er riktig å innskrenke inntaksområdet til Danvik. Men da fortjener de som blir skadelidende å få et gjennomtenkt og velbegrunnet vedtak og en overordnet plan - ikke noe som blir kastet i fanget på dem på så kort varsel som denne saken har blitt.

Og uansett utfall: barn som begynner på skolen skal få lov til å gå på samme skole som sine eldre søsken. Det prinsippet er alt for viktig til å rokkes ved.

At Danvik skole har kapasitetproblemer, og at de flytende skolegrensene i Drammen byr på utfordringer fikk vi som familie føle på kroppen i vår og sommer. Etter 106 dager med kamp og anker fikk yngstejenta i familien omsider bekreftet at hun skulle få lov til å gå på samme skole som sin ett år eldre storebror.

I dag leser jeg på dt.no at rådmannen i byen har tatt konsekvensene av presset på Danvik og ønsker å endre skolegrensene og begrense inntaksområdet for skolen. Slik jeg leser det vil det føre til fastere skolegrenser, og fjerne tvilen rundt de som er så uheldige at de bor i grenseområdene. Det er jeg mer enn positiv til, den belastningen vi ble utsatt for unner jeg ingen å oppleve. Rektor Cathrine Wessmann er også fornøyd, og sier til avisen at det er vanskelig å drive god pedagogikk  når det blir for mange elever – noe jeg har all verdens forståelse og respekt for.

Men det avsluttende sitatet fra rådmannen i saken gjør meg inderlig forbannet:

– Ingen elever skal flyttes fra den skolen de går på i dag, men eventuelle søsken må forholde seg til de nye grensene

Eventuelle søsken må forholde seg til de nye grensene. Det var akkurat dette jeg kjørte saken på i våres. Hadde det ikke vært for at storebroren allerede gikk på Danvik hadde det ikke blitt noen sak i det hele tatt. Det er  grenser for hva man ønsker å utsette seg for – jeg gjorde det ikke for moro skyld!

Søsken er trygghet! Et barn som begynner på skolen får hele livet sitt snudd på hodet. Alt er nytt, alt blir endret. Endring er skremmende, både for barn og voksne. Å ha en søster eller bror å støtte seg til gir barna en enorm styrke i en slik situasjon. Ved å putte søsken på forskjellige skoler blir denne tryggheten revet vekk. Hvem blir taperne? Barna.

Over lang tid bygges forventningene opp til skolestart. I vårt tilfelle går eldstemann ett trinn høyere, så hele det siste året før yngstejenta begynte på skolen snakket de om hvor moro det skulle bli å gå sammen til skolen, leke sammen i friminuttene, være sammen på SFO. Ett lite brev endret hele grunnlaget for gleden og forventningen de følte. Ett lite brev sa at planene og drømmene de to hadde sammen ikke ville bli en realitet allikevel.

Barn fortjener å bli tatt på alvor. De er mennesker, og fortjener å bli behandlet med respekt på lik linje med alle andre. Skolestart er viktig for dem, trygghet er viktig for dem – og samholdet mellom søsken gir trygghet.

Vi fikk beskjed om at det var helt umulig å få plass på Danvik. Det var for mange elever. Enkelt og greit. Nå er første semester snart over, og det har gått veldig fint. Det er plass. Det er trangt, men det er plass. Alt som trengtes var vilje til å tilpasse og tilrettelegge.

Jeg håper rådmannen og skolepolitikerne i denne byen tar til vettet, og bestemmer seg for å bruke sunn fornuft i årene framover. Ja takk til faste skolegrenser, begrenset inntaksområde og trygge rammer. Det er viktig å ikke sprenge kapasiteten på en skole. Men det er enda viktigere at barna får oppleve den tryggheten de har krav på – og å gå på samme skole som sine eldre søsken er veldig ofte en enormt viktig bit av den tryggheten.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell sier til VG i dag at gratis kjernetid i SFO ikke nødvendigvis betyr lavere foreldrebetaling. Jeg er vel ikke den eneste som føler at en litt mindre SFO-regning lå litt i kortene i akkurat dette valgløftet. Allikevel setter jeg meg ikke ned for å skrive et rasende innlegg om brutte løfter, svik og bedrag. Andre aspekter er nemlig veldig mye viktigere:

Gratis kjernetid skal gjelde for barn som ikke ellers benytter seg av SFO. Hvis endringen ikke innebærer lavere betaling betyr det at vi som allerede har barn i ordningen er med på et spleiselag for at flere barn skal få et tilbud. Det synes jeg er helt greit – forutsatt at tilbudet primært blir faglig.

Jeg er over hodet ikke innstilt på å være med å finansiere barnepass. Gratis kjernetid må innebære et faglig tilbud til elevene, ellers er det etter mitt syn i det store og hele bortkastede penger. Ikke fordi barnepass ikke er nødvendig, selv er jeg helt avhengig av det – det er hovedgrunnen til at jeg har barna der, men jeg forutsetter at de som har det behovet allerede har barna i SFO i dag. Hvis noen fortsatt har behov for barnepass men ikke benytter SFO fordi de ikke har råd må de få hjelp til å finansiere det gjennom andre løsninger. En time vil uansett ikke gjøre noen stor forskjell.

Barna må få tilbud om leksehjelp i kjernetiden. Det må være skikkelig organisert og ha høy tetthet av kvalifisert personale. Det trenger ikke nødvendigvis være lærere (de fleste av oss foreldre som hjelper til med leksene mangler pedagogisk bakgrunn..), men de skal være kurset i hvordan man gir leksehjelp på en best mulig måte. Hvert barn må få den oppfølgingen de trenger, og oppfølgingen må være individuell. Mennesker lærer på forskjellige måter, og det må leksehjelpen ta hensyn til i enda større grad enn klasseromsundervisningen.

Barna er fremtiden. La oss benytte muligheten til å ta vare på dem. Alle sammen, også de som har foreldre med andre ressurser enn de skolefaglige. Det er de som trenger gratis kjernetid i SFO aller mest. Gi dem det tilbudet de fortjener.

Gråvær kan ta piffen fra hvemsomhelst, og noen ganger er det svært lite fristende å gå ut av døra slik en del av aktivitetene i min forrige gråværspost krever. Derfor del 2: Ting man kan gjøre med barna når det regner – uten å dra noe sted. (I tillegg er det meste her gratis!)

Lage hytte
Dette husker jeg var noe av det morsomste jeg kunne gjøre da jeg var liten. Legg et pledd eller to over spisestuebordet, så har du veggene klare. Møbler med noen puter, kanskje enda et pledd og en lommelykt for lys så er ungene underholdt en liten evighet. En pakke mariekjeks og en flaske med saft, så har de sitt eget lille kjøkken der inne også. Det enkle er ofte det beste.

Barnetv-nettsidene
Her har NRK gjort en god jobb – sidene inneholder mye god underholdning for små barn. Her kan de spille spill og se en del av programmene om igjen (og om igjen, og om igjen..).

Foto av Pete Eveleigh, delt på Flickr under en Creative Commons-lisens.

Ansiktsmaling
Man trenger ikke være noen stor kunstner for at barna skal bli fornøyd med ansiktsmaling. Spøkelsessminke er veldig populært her i huset, og det klarer selv jeg å fikse: masse hvitt, svarte ringer rundt øynene og svarte lepper. Hvis du tør prøve deg på det litt mer avanserte finner du fine steg for steg guider her: facepaintingdesigns.co.uk. Anbefaler å investere i et skikkelig ansiktsmalingsskrin, det gjør det hele mye enklere. Sjekk nøye for du kjøper, Grønn Hverdag mener det kan være en del ugunstige stoffer i mange av produktene.

Hjemmekino
Hvem har sagt  at man må ha lerret for å gå på kino? Denne oppskriften sørger for “ekte” kinostemning hjemme i stua: ommøbler så alle sitter på rekker, gjerne to sofaer bak hverandre (de voksne kan ta den bakerste, de er høyest..), dra for alle gardiner og skru av lysene. Popkorn hører med. Og så: snurr film!

Hoppemadrass
Er ungene inne på femte dagen og har opparbeidet seg uante mengder med energi som stort sett kommer til utløp gjennom innendørs bruk av utestemme og en stue som minner om Bislett games på grunn av en kontinuerlig sprint-øvelse? Hoppemadrass er tingen. Vi har en gammel en som står på boden og tar alt for mye plass, men den er verdt det i disse situasjonene.

“Pappa? Pappa! Kan vi søke på Manahmanah?”

YouTube-maraton
YouTube er en gullgruve, og barna lærer fort å manøvrere seg mellom videoene selv. Det kan dog være en fordel å sitte sammen med dem, ikke alt på YouTube egner seg for småbarn. Noen av våre favoritter inkluderer Potter Puppet Pals – The mysterious Ticking Noise, The Muppet Show – Manahmanah, The Evolution of Dance og Mario: Game Over (advarsel: inneholder voksen og nerdete humor. Egentlig ikke spesielt barnevennlig, men de her hjemme elsker den!)

Leie film på nett
Hvis dere har gått lei alle filmene i DVD-hylla er leie på nett et godt alternativ (såfremt du har en bredbåndslinje og muligheten til å koble PCen til TV). CDON.com sin tjeneste fungerer greit, og jeg har også hørt pene ting om Film2home. Filmene koster stort sett mellom 10 og 30 kroner, og du har tilgang til dem i et døgn. Ikke trenger man å bekymre seg for å glemme å levere dem tilbake heller, de slutter rett og slett å virke når tiden har gått ut.

Modelleire
Litt søl, men mye moro! Appellerer både til barnas kreative og destruktive sans, så her får de i pose og sekk. Utrolig hva de små (og vi store..) får seg til å lage.

Jeg startet ferien min denne uken: omtrent ganske nøyaktig samtidig som sommeren valgte å forlate oss til fordel for friske mengder med nedbør og 10-15 grader Celcius i lufta. Heldigvis er jeg nerdete anlagt, så noen dager som primært blir tilbragt innendørs er ikke noen stor utfordring, så lenge jeg har PC, film og bøker tilgjengelig.

Foto av Pulihora på Flickr, distribuert under en Creative Commons-lisens.

Allikevel: nesten en uke uten sol, strand og gress kan bli litt småkjedelig, ikke minst for de unge håpefulle. Dermed har jeg satt meg ned for å tenke ut en liten topp ti-liste over ting man kan gjøre sammen med barna i Drammen en regnfull sommer:

10) Shopping i sentrum
Ikke veldig barnevennlig i utgangspunktet, så her må de kjøpes. Det er flere ålreite is-barer på Magasinet man kan legge inn pit stop på. I tillegg er ballrommet på McDonald’s en sikker vinner. Riktignok liker ikke mine maten der, men de voksne kan ta seg en (dårlig) kaffekopp og kanskje enda en is mens barna leker.  Pizza på Lizzi’s er en populær avslutning.

9) Skogtur
Ålreit, kanskje det ikke frister så mye, men så lenge nedbørsmengdene er moderate og klærne er gode er det flott å gå i skogen i disse dager. Det er grønt og fint, og ikke for varmt. Kanskje går det an å ha med seg en liten termos med kakao for å lindre slitne og våte kropper. Drammensmarka er full av muligheter, rett utenfor døra.

8 ) Brettspill
Få ting er så ålreit som å sette seg ned hele familien rundt et brettspill. Ungene storkoser seg, og selv om de voksne kan synes at ting går litt sakte en gang i blant er det herlig å se entusiasmen i et barneansikt som innser at en seier over pappa kan være innenfor rekkevidde. Favoritter her i familien er gode, gamle Ludo, Disneyland (en barnevariant av Monopol) og sjakk. I tillegg er barna veldig glad i vri-åtter.

7) Bowling
Riktig nok kan bowling være litt vanskelig, men  iveren kan ingen si noe på. Bowling1 ligger sentralt på Strømsø og ganske rett nede i gata for oss, så det er kort vei og gode muligheter. Familiebowling med 2 serier til 132 kroner er ikke så forferdelig ille prismessig heller.

6) Besøk
Til vanlig føler jeg at jeg aldri har tid til noe som helst. Å finne et tidspunkt for å møte venner og familie er litt av en oppgave innimellom jobb, fotballtreninger, korøvelser, møter og hva det nå enn møtte være.  Nå har jeg ferie, og da er det bare den andre parten sin kalender vi må ta hensyn til. Dobbelt så enkelt. Minst. Å ta vare på familie og venner fortjener prioritet, og i tillegg er det veldig hyggelig. Win-win.

5) Familiespilling på Wii
Spilling på PC og konsoll er ansett som en lite sosial aktivitet. Den myten er veldig langt fra sannheten! Ungene koser seg stort når de får spille Mario Kart eller Wii Sports med mamma og pappa. Og vi voksne er minst like engasjert som ungene: konkurranse er konkurranse!

4) Biblioteket
Drammen har kanskje landets flotteste bibliotek. De små tilbringer gjerne timer i barneavdelingen. De leser bøker, kler seg og ut leker rundt mellom hyllene. I tillegg er det en rekke arrangementer, lesestunder og annen kos. Og vi voksne? Når vi går lei er det bare å ta seg en tur lenger opp i etasjene og finne noe lesestoff som passer oss.

3) Kino
KinoCity har flotte saler og nok underholdning å by på for store og små i sommer. Istid 3 er en sikker vinner nesten uansett alder. Mine barn er litt for små for Harry Potter ennå, så den må jeg nok se alene..

2) Svømmehallen
Ikke bare har vi et av landets beste bibliotek: Drammensbadet holder også nasjonal standard. Bølgebasseng, sklier og mulighetene for å veksle mellom inne- og utebadet faller i aller høyeste grad i smak hos barna. Også her er det gode muligheter for å sette seg ned med kaffe, vafler eller is når beina begynner å bli trette.

1) Lekeland
Er du bekymret for at barna ikke får nok fysisk aktivitet i regnværet er Lekeland stedet å dra. To timer her, og de er like svette som de er lykkelige. Det koster en del i inngang, men all moroa barna får ut av det er verdt investeringen. Det er definitivt ikke et sted jeg orker å dra flere ganger i uka, men en gang i løpet av en hel sommer skal jeg helt klart overleve. Fantastisk morsomt sted for de små!

Konklusjonen er at det ikke er noen grunn til å kjede seg i ferien – selv når værgudene ikke er spesielt samarbeidsvillige. Det er sikkert steder og ting jeg har glemt. Bruk gjerne kommentarfeltet til å dele dem!