Ordenes makt
Det er mye snakk om at det skal bli en verdig valgkamp, og den ene politikeren etter den andre har kunngjort at de planlegger å være mer forsiktige i ordbruken i ukene fremover. Det er noe jeg setter pris på. Jeg tror at språkbruken, anklagene og angrepene valgkampene ofte er preget av er skadelig og bidrar mer til politikerforakt enn til engasjement. Ord har makt, og kan brukes minst like effektivt til å bryte ned som til å bygge opp.
For noen dager siden tvitret jeg et svært dårlig formulert ønske. “..Kandidatene til partiet jeg ønsker å stemme på må overbevise meg om at de ikke er udugelige”. Det tok ikke mange sekunder før jeg ble arrestert for ordvalget.
Udugelig. Et premieeksempel på et ord som kun egner seg til å bryte ned. Det finnes ikke ett eneste eksempel på positiv bruk av det. Ikke i mine villeste fantasier ville jeg funnet på å bruke det om noen av barna mine, og hadde jeg hørt noen andre bruke det om dem ville jeg blitt rasende. Et destruktivt ord.
Bare smak på det. Hvilke følelser vekker det i deg? Hvis noen kaller deg udugelig, hva føler du da?
Jeg måtte omformulere meg. Politikerne i partiet jeg vurderer å stemme på må slett ikke overbevise meg om at de ikke er udugelige. De må overbevise meg om at de har gjennomslagskraft og integritet nok til å omsette ålreite tanker til praktisk politikk. Ansvaret for en verdig valgkamp ligger ikke bare på politikerne. Det ligger på alle som velger å åpne munnen for å snakke om temaet.
Tagger: debatt, politikk, twitter
Innlegget ble publisert 20. August 2011 klokken 21:23 under kategorien kommunikasjon. Abonner på svar / kommentarer gjennom RSS 2.0 feeden. Du kan kommentere, eller legge en kobling til din egen side.
August 20th, 2011 at 21:49
Tusen takk, nå fikk jeg nesten klump i halsen. Da jeg leste tweeten din, satt jeg meg ned for å tenke litt på akkurat det å skulle bli kalt udugelig som politiker. Motstandere har kalt meg slem, med manglende empati og evne til å se de svake, trangsynt og maktsyk. Da har jeg grått en skvett, men inni meg har jeg visst at de har feil. Men hadde noen kalt meg udugelig, hadde jeg aldri tatt gjenvalg. Ja, ord er makt. Og takk for at du reflekterte over det, da jeg kommenterte det.
August 20th, 2011 at 22:51
Selv takk, Eva. Jeg setter pris på å bli utfordret på måten jeg kommuniserer på – man lærer av sånt.
August 21st, 2011 at 14:36
Men det er ikke lett å alltid skulle ordlegge seg på en omsorgsfull og “korrekt” måte. Stadig endres spillereglene i det offentlige rom. Vi bør snart klare å gi hverandre litt “slakk”. Stadig er det ord og vendinger som ikke må sies, som ikke lenger er akseptert. Dermed utestenger vi alle dem som ennå ikke har lært kodene i det korrekt-ordbruk-landskapet som enkelte ynder å lage..
Men ordet udugelig – vel, det faller kanskje utenfor ovennevnte innlegg :-)
August 21st, 2011 at 19:05
@Ellen: Skjønner hva du mener, men da føler jeg vi går inn på en litt annen diskusjon – det politisk korrekte. Dette innlegget reflekterer mer om å omtale hverandre med respekt, og legge opp til en diskusjon som er oppbygggende heller enn nedbrytende. Jeg tror folk presterer bedre og utvikler seg bedre i et postivt ordbytte.
August 21st, 2011 at 23:11
For all del, jeg mener ikke at vi skal behandles som persilleblad, og jeg tåler en støyt. Nå ble jeg heller ikke kalt udugelig, men jeg kjente litt på følelsen av om noen skulle si jeg var en udugelig politiker.. Ordet udugelig en betegnelse som ikke levner deg mye håp eller rom for forbedring. Og det må være en fæl følelse.