Stian skriver..

Nå som streamingtjenesten Wimp omsider har kommet seg ut i en litt mer åpen beta har jeg fått muligheten til å teste det ut. Etter uker med en resultatløs kombinasjon av trygling og masing på @aspiromusic på Twitter sikret jeg meg en invitasjon av av Dagbladet.no alle ting, fordi jeg fikk besvart et spørsmål på et nettmøte der. To timer senere fikk jeg enda en invitasjon på e-post, så tryglingen var kanskje ikke helt resultatløs allikevel – det bare tok litt tid.

Uansett: jeg satt meg ned med stor entusiasme for å sammenligne dette nye vindunderet med gode, (ikke så veldig) gamle Spotify. Det tok ikke mange minutter å bli nyfrelst!

Riktignok er det litt småtteri her og der. Noen få låter som rett og slett ikke fungerer (Queens “Don’t Stop Me Now” stopper 20 sekunder ut i låta..), noen samleplater som mangler artistnavn og album som mangler årstall. Men hei, vi snakker beta her.

I kategoriene navigasjon og utseende  vinner Wimp lett. Designet er sexy og det er enda enklere å navigere seg frem til forskjellige band og låter. Det minner mer om iTunes i muligheter når det kommer til å sette opp avspillingskøer og spillelister. “Spill som neste i avspillingskøen” er en funksjon jeg bruker masse og som jeg savnet sårt i Spotify. Integrasjonen opp mot Last.fm er knall. Jeg har oppdaget bøtter med nye band og artister gjennom anbefalingene der, og nå er den funksjonen integrert med spilleren. At jeg kan holde meg i en avspiller i stedet for å bytte mellom Last.fm sin interne og andre er helt ypperlig, og gjør lyttingen til en fryd.

Musikkutvalget står heller på ingen måte tilbake for Spotify. Jeg fant til og med Metallicas samlede verker – de har tradisjonelt vært vanskelige å ha med å gjøre digitalt. Pink Floyd er også representert, et band jeg har savnet i Spotify. The Beatles er dessverre ikke å finne, men det kan neppe folkene bak streamingtjenestene lastes for. Synd at et så fantastisk band blir holdt tilbake av teknologifiendtlige rettighetshavere. Menmen, de ser vel også lyset på ett eller annet tidspunkt.

Jeg har lest at noen mener Wimp taper på lydkvaliteten. Personlig bruker jeg kun disse tjenestene på noen laptoper med elendige høyttalere, så det har jeg ikke merket noe til.

Når det i tillegg er klart at det blir muligheter for å kjøpe både enkeltlåter og album gjennom Wimp er det lett å kåre dem som vinner av første runde. I følge Per Einar Dybvik er det også sannsynlighet for at man kan bestille album både på CD og kanskje vinyl etterhvert – hvilket betyr at Wimp ikke bare blir en godtepose, men en hel godtebutikk. Bedre kan det vanskelig bli.

Det store spørsmålet er jo hvordan de velger å prise produktet når de går ut av beta om en tre måneders tid. Det som virker klart er at det ikke blir noen reklamefinansiert gratisversjon, her er det abonnement som gjelder. Det synes jeg er helt greit, jeg har allerede brukt Premium-utgaven til Spotify i noen måneder. Jeg vil anta at Wimp ikke vil legge seg noe særlig høyere i pris. Kanskje kan det være en ide å satse på en rabattordning? Wimp-brukere får 20 % avslag på kjøp av digital musikk? Noen gratis låter til nedlastning pr måned?

Hva vet jeg – annet enn at det ser ut som om platebransjen endelig har skjønt alvoret og begynner å samarbeide med leverandører som gir oss brukere det vi vil ha. The Future is Now!

Tagger: fildeling, spotify, streaming, wimp

Innlegget ble publisert 5. July 2009 klokken 12:23 under kategorien musikk. Abonner på svar / kommentarer gjennom RSS 2.0 feeden. Du kan kommentere, eller legge en kobling til din egen side.