Bruk hodet på nett
Senest i går meldte jeg at samtlige utkast jeg har skrevet den siste måneden ble ofret på det tabloide alter. I dag leste jeg en (to dager gammel..) kommentar på e24.no som fikk meg til å ombestemme meg. Spaltisten Espen Andersen skriver om hvordan man må ta vare på nettimaget sitt i denne søkbarhetens tidsalder. Han påpeker at det å ikke være på nett kan være like problematisk som det å være der.
La det først være sagt: jeg er ikke noen fan av å problematisere det sosiale nettet. Men det at vi i løpet av de siste årene har deanonymisert vår tilstedeværelse på internett gjør at det er enda viktigere enn før å bruke hodet.
For noen uker tilbake var det to artikler som sier en del om det nye sosiale internett. Kimberley Swann fikk sparken fra sin helt nye jobb fordi hun brukte Facebook til å fortelle verden at hun kjedet seg i arbeidstiden. Samtidig meldte Dagbladet.no at en 21 år gammel nordmann måtte gå på dagen etter å ha omtalt en mellomleder i lite flatterende ordelag på bloggen sin.
Ida Aalen har skrevet en meget informativ bloggpost der hun forklarer Twitter som et middagsselskap. Det er et veldig bra bilde å bruke om det sosiale nettet som sådan. Tilstedeværelse på nett blir som å være i et middagsselskap der alle er invitert. Kjæresten din, sjefen din, mora di, mora til sjefen din, alle dine venner og bekjente, kunder og oppdragsgivere, den fremtidige sjefen din, sjefsredaktøren i lokalavisen. Alle. I et vanlig middagsselskap har du en viss oversikt over hvem som er innenfor hørevidde. Sånn er det ikke i dette selskapet: du har bind for øynene. Kanskje hører ingen etter, kanskje hører alle.
Egentlig er det veldig enkelt – det er bare å sørge for at du kan stå inne for det du skriver. Blir du revet med av en sak og skriver et innlegg til bloggen i harnisk og raseri: lagre det som utkast, ta deg en joggetur eller en god natts søvn før du leser gjennom på nytt og vurderer om det er publisertbart. Hvis du er ung og stor i kjeften (det var i alle fall jeg..): prøv å tenk deg selv 10 år fram i tid og se om du tror du står inne for det da. Synes du sjefen din er en dott: kan du fortelle ham det ansikt til ansikt?
Sosiale medier gir oss fantastiske muligheter! Blant mine følgesvenner på Twitter har jeg blant andre kunnskapsministeren og en rekke glimrende journalister. Folk jeg lite trolig ville møtt utenfor nettet og som har gitt meg muligheten til spennende diskusjoner og tips om artikler og innlegg jeg ikke ville ha funnet fram til på egen hånd. Sosiale medier og blogger gir alle som ønsker det en mulighet for å uttale seg og bidra til samfunnsdebatten. Mulighetene ligger der. Bruk dem! Og bruk dem klokt.
Innlegget ble publisert 10. April 2009 klokken 11:31 under kategorien sosiale medier. Abonner på svar / kommentarer gjennom RSS 2.0 feeden. Du kan kommentere, eller legge en kobling til din egen side.
April 10th, 2009 at 11:37
Veldig enig!
Jeg tror forøvrig at man kan bruke små mindhacks her for å oppføre seg ordentlig på sosiale medier.
Da jeg ble med på Facebook var jeg omtrent 20-21 år. Noe av det første jeg gjorde var å legge til faren min som venn. Det har en viss disiplinerende effekt: Om jeg er redd for at faren min skal lese dette, så bør det vel strengt tatt ikke legges ut på nettet uansett!
April 10th, 2009 at 12:31
Det vil eg seie var ein god Q&D mindhack. =Db “Ta ti”-trikset er også nestan like gammelt som Usenet.
Forøvrig er eg fan av tullball og fanteri i middagsselskap som på nett. Så lenge det ikkje dras for langt, altså. Og apropos nettdebattdebatten: Eg tykkjer ikkje at det berre skal vera plass til folk som må meine alt dei seier heile tida. =)
(btw: har lenge hatt fryktelig lyst til å registrere domenenamna supperad.no og frismurf.no berre for epost-adressane.)
April 11th, 2009 at 08:47
@Holten: Det bør være rom for tullball – både i middagsselskaper og på nettet. Det jeg ønsker å få fram er at man må gjøre bevisste valg i forhold til det.
Jeg må forholde meg til forskjellige oppdragsgivere gjennom jobben, noe som legger visse bånd på hva jeg kan og ikke kan skrive. Skillet mellom privatliv og jobb har blir mer og mer uklart etter hvert som samfunnet stadig blir mer gjennomsiktig, og det er egentlig det som er hovedpoenget med innlegget: man er nødt til å være bevisst på hva slags konsekvenser uttalelsene kan få når de blir lest av hvemsomhelst.
April 11th, 2009 at 19:40
enig med du, jeg lever etter filosofien, ikke skriv noe om noen som du ikke ville sagt de rett i ansiktet.
Og tenk deg om en ekstra gang før du publiserer noe som helst.Har ikke bilder av barna mine på nett, dette er et valg jeg har tatt på deres vegne.
September 18th, 2010 at 10:47
Stian skriver.. » Blog Archive » Er jeg en merkevare? says:[...] arbeidsgivere, familie, venner, venner som plutselig ble uvenner. Jeg har tidligere skrevet om å bruke hodet på nett, men dette innlegget forsøker å utforske noe som er hakket mer kynisk – nemlig personlig [...]