Sol i Afrika

Torsdag 05.november dro vi fra Etiopia til Kenya. Wow, tenk at det er november allerede, jeg har ikke akkurat den høst-vinter følelsen, selv om Etiopia er kaldere enn Kenya. Flyet vårt hjem klokka 10.00 så vi planla å dra ca 70.30, men vi var vel alle samlet i bussen og på veien klokka 09.30. Hurra for Afrika. Men v rakk flyet og alle kom med. Flyturen gikk fint, det tar kun 2 timer.  Jeg og HC ble hentet på flyplassen, men Lisa tok fly videre ned til Mombasa, fordi foreldrene hennes skulle komme neste dag. Vi skulle bo på YMCA, som viste seg å være en bra sted med swimming pool, ja nettopp ja, og hvorfor har ingen vist oss veien dit før? På kvelden dro vi tilbake til flyplassen for å henta pappa HC, også kjent som Kjell Robert eller Kjella. Det var kjempe spennende og morsomt. Vi hadde laget navnskilt og tegnet norsk flagg, sikkelig olsenbanden-følelse over det hele. Neste dag tok vi bussen hjem til Mombasa. Det var en fin og dyr buss, med gratis drikke og toalett. Altså luksus. Men det ble 8 lange timer, kjente jeg gledet eg veldig til å komme fram. På morgenen ringte sjåføren vår i Mombasa (jada, vi er rike unger fra Norge med egen sjåfør.. = ganske riktig) og spurte om vi kom i dag. Jeg sa ja og at vi var fremme rundt klokka 18.00, han sa vi skulle ringe når vi nærmet oss, så skulle han se om han kunne hente oss. Jeg ringte når vi var ca. 45 min unna, men han sa: ring når dere er ca 5 in unna så skal jeg komme å hente dere. Okay. Så jeg ringte når vi var 5 minutter unna, men da sa han: ”Kan du ringe å snakke med Mama Phidilia (koordinatoren vår) og høre om det meningen at jeg skal hente dere..?” Argh. Men ja, det var jo selvfølgelig ok , så etter en times venting på bussholdeplassen ble vi hentet. Det er litt kjipt for oss, men tror det var ganske rart for Kjella å oppleve hvordan vi har det. For slike type ting skjer hele tiden. vi kom oss på rommene og fikk tatt en dusj. Så møtte jeg foreldrene til Lisa. Marie og Trond, som kom samme dagen og deres tur hadde gått fint. De bor på hotellet som kun ligger 10 min unna. Så dro vi på yndlingsreturangen vår alle sammen. Det var så koselig! Alle de nye foreldrene mine er kjempe koselige, lette å prate meg og er morsomme. Kan man be om mer? JO, de hadde jo med ting! Masse bamser, ting og leker vi kunne dele ut til barn vi besøker. Men også solkrem, flåklypa-filmen, grovt brød, brunost, knekkebrød, makrell i tomat, mer solkrem, jul i skomakergata. Åh himmel for en dag! De hadde også med en pakke til meg fra familien. Fikk noen topper og andre små ting som var kjempe stas, blant annen yndling ansiktskremene min. De hadde også skrevet brev til meg, alle sammen: mamma, pappa, Stian, Cecilie og Kristine. Jeg var lykkelig.  Det var såå koselig, TUSEN TAKK!

Humøret mitt har snudd seg totalt om. Jeg har hatt veldig hjem-lengsel og vært mye sliten og lei, faktisk hele den siste mnd. Men det har vært godt å ha Lisa Marie og Hans Christian der, og vi har snakket mye sammen. Noe vi har kommet på de siste dagene er jo at vi går på ganske heavy malaria medisin, og at den har ca 10 000 bivirkninger, mange av dem går på det psykiske. Det er klart vi reagerer på ting vi ser og opplever her nede, og at vi lengter hjem er jo helt naturlig, men at det forsterkes mye av medisinen er ikke usannsynlig. Fra neste uke skal vi bytte til en annen medisin. Den er en del dyrere, men hva er vel penger hvis ting blir litt bedre har vi funnet ut.

At ingen av mine foreldre elsker meg nok til på besøk går ganske fint. De skal få igjen til jul, da skal jeg være super klengete og masse bråkete og snakke om Kenya hele tiden. Jeg savner dem veldig, veldig enormt. Men det er kjempe stas å ha foreldrene til Lisa og HC her. Tror det er fint for dem også å se og skjønne hvordan vi lever og se hvor bra vi klarer oss. Jeg må innrømme at jeg får en veldig passe-på-følelse og er ikke helt komfortabel med å sende dem hjem i tuk tuk alene. Jeg vil gjerne ha en melding som at de er trygt framme og at alt er bra. Hahah, herregud, jeg kommer til å bli et mareritt å ha som forelder.. Jeg og de andre merker at humøret mitt er igjen veldig bra og jeg liker godt å ha besøk.

Lørdagen var første hele dagen vår i Mombasa, så vi bestemte oss for å ta en lang og rolig morgen. Jeg og Lisa-Marie spiste forkost sammen, og det var uten tvil den beste på lenge. Grovt brød med norsk flagg på innpakningen og knekkebrød med makrell i tomat, majones, baconost eller brunost. Det er faktisk helt sant at jeg måtte tørke en gledes tåre fra øyekroken. Det er rart hva som blir ekstra stas, når vi har vært så lenge borte.  Vi fikk lese noen dager gamle norske aviser, helt herlig. Influensa-snakk tar jo helt av har jeg blitt fortalt. Ønske god bedring til alle som ikke føler seg i toppform. Fint å lese om politikk, sport og kultur. Jeg aner jo ikke hvem Norges nye kjendiser er.. Jammen det er jo hun fra: skal vi danse på farmen? Og Jakten på bonde-kjærligheten. Eller hva nå disse ny-motens greiene heter. Og nei, jeg har ikke hørt den nye sangen til.., selv om den spilles 1000 ganger hjemme på radioen hver dag. Her går det kun i ”I’m missing my baby” og ”Yori, Yori.” Ja, så nå kan dere lure.. det var så godt å være tilbake i Mombasen vår. Det er her jeg liker meg best og er kjent. Jeg hadde nesten glemt hvor varmt det er her, men blir fort vant. Er det ikke gauling fra moskeen nede i gata, så har vi en søt vanskedame som sørger for at det aldri er stille, salmesang fra morgen til kveld. Det er ganske koselig. Vi kjenner folka, vi kjenner prisene og vi kjenner språket. Hadde ikke så mye kontroll i Etiopia.

Vi dro ut lørdag for å vise foreldrene våre byen, ta ut penger og det som jeg gledet meg mest til hente pakke fra Thomas. Jeg merker nå at vi har lært utrolig mye om Kenya, om kultur, språk og detaljer om det meste, nå som vi forteller og forklarer for gjestene våre. En det er sånn ting vi ikke tenker på ellers, når det bare er oss for det er dette vi er blitt vant til. Det er bare slik ting er, jeg husker neste ikke de aller første dagene og hvordan jeg reagert på ting da. Godt jeg har skrevet side opp og side ned med dagbok som jeg kan se tilbake på. Jeg kom selvfølgelig en halv time for sent til postkontoret som stengte kl 12.30 lørdager. Det ar kjempe nedtur, men det er bare å glede seg til mandag morgen.

Søndag var det tur til ”Pirates-beach” det er det alltid mange mennesker og full fart. Vi tok en bårtur ut til korall-revene i en glassbåt, så vi fikk se fisker, koraller og enorme kråkeboller. Det var kjempe kult! Vi fikk også snorkle og bade fra båten. Kaptein var max gæren og prøvde å ta på alle de giftige fiskene. Han hadde nok svelget unna litt for mye sltvann opp gjennom åra.

- Vi gikk ut på kvelden for å spiste middag sammen og alle var enige om at det hadde vært en fin dag.

Mamma og pappa (x2) Lisa og HC hadde med seg enorme mengde gaver til barn når de kom. Vi hadde blitt sponset av papirkompaniet med bamser, klistremerker, og sandaler. De andre hadde kjøpt eller fått gaver av venner. Kluter, smekker, flasker, smokker, bamser, leker og ja. Alt mulig rart. Mandagen dro vi til Mji wa Childens home som er  barnehjemmet og skolen der vennene våre jobber. Der ble det ”jul, nyttår og bursdag på samme tid” som min veninne Marianne kalte det. Det var kjempe gøy å ha med å mange gaver og dele ut til barna. Tror også det var fin for ”foreldrene våre” å se at tingene kom til et bra og vel organisert sted. Det er anderlesdes enn å bare sende det fra seg. Det så ut som at de også storkoste seg!

Tirsdag skulle vi være sammen med en ungdomsgruppe vi ikke hadde vært med før. Vi fikk ikke vite når vi skulle møtes så vi kom rundt kl.12. de skulle egentlig ikke møtes før 14.00. så vi satt å ventet, og ventet, spiste lunsj og ventet litt til. Ingen kom, så vi ringte litt rundt. Sånn ca 15.30 bestemte gruppa seg for at dagens møte var avlyst og at vi heller skulle møtes i neste dag. Det var jo litt moro for oss at Marie, Trond og Kjella også fikk føle på hvordan noen av dagene våre er. Bare masse venting og ikke ane ha som skjer. Hadde vi ikke hatt dem der å vise rundt og snakke med. Så tror jeg je hadde blitt gæren. Det føles ut som at det har vært alt for mage slike dager. Men det gikk jo greit. Vi spiste maiidag på Kalabaza, og så fulgte vi Kjella til flyplassen. Dagene har gått så fort, men det var så hyggelig å møte han og vise ham rundt i ”landet vårt.” Det virket som han har hatt det veldig bra.

- Planen framover er: tur til Tanzania, en uke med jobb i Mombasa, få besøk av Maren og Mattias, ferie i Lamu med Maren og Mattias, en uke i Tana River – Malindi, farvel Mombasa og så hjem til Norge. Wow, det er jammen ikke lenge igjen.

Søndag: Vi hadde dagen på hosetellet i Kizingo. Det var deilig med en rolig dag. På formiddagen dro vi ned til kysten. Aah, studier ved stranda er slett ikke verst. Så dro vi på en fin retugang og spiste pizza. Deilig å ha noe dager hvor vi ikke spiser tradisjonell mat. På restauranten har de gratis internett så vi slappe av og koste oss masse. Jeg kjenner  jeg er ganske lei av å bi kalt hvit. Helt greit når det er små barn, men når vokse mennesker peker og kaller oss det, så blir det litt for dumt. Og vi hører det jo hele tiden, og absolutt hver dag. Det er jo sånn at vi er hvite, men jeg føler de legger så mye i det. Jeg har aldri likt det at det skal komme hvite, rike mennesker og redde de vi jobber med. Vi skal lære. Vi skal lære av hverandre og gjøre ting sammen. Det er varmt! Rundt 27 grader i gjennomsnitt og ganske høy luft fuktighet. I desember er det varmest og da er det rundt 32 grader. Men jeg tenker vi nordmenn syntes det er varmt nok allerede. Vi har ellers en spennende vask på rommet. Skrur du mot høyre kommer det vann. Ok, det er greit nok. Skrur du derimot så mot venstre, kommer det ikke mindre vann, men mer vann! Slik kan du holde på, fram og tilbake og vann mengden bare øker. Sykt stressende særlig tidlig om morgen. Trikset er å dytte hele kran-tingen ned. Da kommer det bare bitte litt vann og det er så langt vi kommer. Jeg har kanskje sagt det før, men noen ganger glemmer jeg litt at jeg er i Kenya. Så plutselig hopper det fram en diger salamander eller en maur så stor som en sukkerbit opp rett foran bena mine. En ting jeg ikke liker så godt med meg selv her, er at jeg føler jeg er blitt ekstra misstenksom. Jeg går alltid å holde på veska mi og tvilholder på poser. Jeg er ikke redd når jeg er ute å går, men jeg tror alltid at de jeg møter vil prøve å ta mer penger fra meg enn det de egentlig skal. Og hvis noen tilbyr meg noe eller sier vil du ha eller se. Sier jeg alltid nei, fordi jeg tenker at de alltid skal ha penger. Men det kan jo kanskje hende noen faktisk vil gi en smaksprøve eller noe. Allikevel tar jeg ikke slike sjanser. Det kjenner jeg er ganske annerledes en hjemme.

Men så kommer dagens høydepunkt, når vi satt på restauranten ser vi plutselig en hval! Ja, jeg tuller ikke en HVAL! Hvor sykt er ikke det! Vi så den mange ganger, kjempe svær! Det er noe av det kuleste jeg har sett!

Mandag 5 okt: tidlig på morgen hadde vi et møte om clean upen. Det går ganske tregt, men allikevel tror jeg vi kommer til å klare det. Så var vi med på en training som KM har. Det handlet om ungt lederskap og spesielt om hiv/aids. Vi dro på restauranten til lunsj og spiste burger og chips. Det var kjempe godt! Vi fikk jobbet litt mer med studie oppgaven og sendt ut noen mailer. Da jeg kom tilbake fikk jeg litt kjeft pga at jeg hadde noen penger liggende på rommet. Det er jo bare for mitt eget beste og de passer så godt på oss her. Vi fikk vite at vi skulle flytte til hostellet på Likoni. På kvelden pakket vi alle tingene våre, mens vi Harry Potter lydbok, kjempe stas!

Tirsdag 6 okt: nå har jeg og Thomas vært sammen et halvt år, det var ganske rart og trist å være så langt borte i dag. Det var en av de mest ”savne-dagene” jeg har hatt. Snakket mye med Lisa-Marie og med Thomas på kvelden, så det var veldig koselig. Det er jo ikke så rart at hjemlengselen melder seg nå. Neste søndag er vi midveis i oppholdet. Vi har altså vært her en god stund og allikevel er det lenge igjen.. men tror det er en ganske naturlig del av oppholdet. Men selv om det er litt kjipt akkurat nå, så skal vi om to uker reise til Etiopia og det blir sykt kult. Så kommer foreldrene til Lisa på besøk, så skal vi på ferie til Lamu med Maren og Mattias og så er det hjem. Så fra nå kommer det til å skje masse gøy! I dag flyttet vi til Likoni. Var på kurs i dag også, men alt går på kiswahili, men vi må være med. Det er ganske slitsomt så vi snakket med koordinatoren vår, så å kan vi sitte bakerst og lese pensum mens kurset går på swahili. Vi fikk en sms fra ei vi møtte når vi var i Meru. Hun skrev hun var desperat og trengte skolepenger og spurte om vi kunne hjelpe henne. Det syntes jeg er så vanskelig. Fordi vi er ikke venner med henne, og hva vil ledelsen i Meru si hvis de får vite at vi sender henne penger. På en måte er det ikke vårt ansvar og vi er også studenter. Jeg har aldri likt det bilde av ”hvite rike mennesker som kommer med penger til de fattige afrikanerne.” på en annen måte ka jeg skjønne at hun spør, det er klart skolen er kjempe viktig og hun ser en mulighet i at vi sikkert har penger. Men jeg kjenner meg kjempe usikker. Jeg har bestemt meg for å ikke sende penger, men kjenner det er ganske vanskelig og ekkelt.

I dag bare måtte jeg ha på meg jeans. Selv om det er ganske så varmt, så går det fint. Overbeviser meg selv om at nå er jeg lokal og da kan jeg orke å ha jeans. Så det var kjempe stas.

Onsdag 7. Okt: Det er tid for ukas Lariam-drøm om i natt drømte jeg at jeg og Thomas var på en stor bus, som kjørte rundt å hentet gamle mennesker. Jeg kjente de fleste og mange fra menigheten. Nei det var ikke måte på. Og så skulle vi kjøre dem et sted, men hvor aner jeg ikke. Ellers har jeg det litt bedre. Jeg har klart å samle10 myggstikk på hånda, i samme område akkurat oppå lettet til pekefingeren. Yey! Kurset i dag ble veldig interessant. De 15 som er med får bo gratis på YWCA og tre måltider hver dag i tilegg får de 200 sh hver dag for å være med her. Så i dag krevde deltagerne å få mer penger hver dag, siden de hadde forventet mer. De sa at fikk de ikke pengene ville de ikke fortsette med kurset. Jeg ble helt satt ut, men det hjelper jo ingen ting å forklare hvordan kursene er i Norge og at det er deltagerne som må betale. Men vi diskuterte mye hvem de egentlig er på dette kurset for, er det seg selv og pengene eller lokalsamfunnet. De kom fram til en løsning om at de kuttet de to tea-breakene om dagen og la til de pengene i dag-pengene, så da ordnet det seg til slutt. På kvelden hadde vi ku-involler til middag. Ja dere leste rett. Det er ikke mer å si enn at det er noe av det kvalmeste jeg har sett og luktet. Men Afrika er Afrika og hei hvor det går.

Torsdag 8 okt. Startet dage med å ta en dusj sammen med 14 mygg. Føler meg ganske bra. Vi hadde et møte om clean up. Kurset handler fortsatt spesielt om Hiv/aids. Det er jo kjempe viktig, men jeg syntes det er ganske slitsomt å lære om.. Er vi litt slitne kan det være ganske nedbrytende og håpløst å lære om. Men de er flinke her på kurset. De fleste av deltagerne er her fortsatt. Igjen var vi på restauranten å jobbet. På kvelden spilte vi kort og hørte på musikk sammen med våre venner Rita og Jimmy. Det var kjempe koselig. Liker dem kjempe godt!

Fredag 9 okt: det er siste dagen med kurset. Vi satt som alltid på bakerste rad og leste. Utpå formiddagen kom Thom inn å sa at det var noen som ville se oss, og det er jo ikke akuratt første gagen. Men vi hadde ikke forventet det vi fikk se når vi kom ut. Der satt nemlig Maren og Mattias, Amy, Daniel og Hassan! Maren og Mattias er i sammen program som oss, og jobber i Nairobi. Amy og Daniel er fra Danmark og jobber på samme stedet som M&M. Det var så sykt kult at de var kommet hit og sikkelig herlig sjokk! De skal være her i helgen. Etter mage klemmer og noen tårer kom vi oss av gårde og fikk vist dem stranda vår. Koste oss der lenge. Så var det hjem å dusje og freshe oss opp. Så dro vi på en restaurant med veldig god indisk mat! Så tok vi resten av kvelden på restaurant vår Kalabaza. En kjempe fint kveld!

Dagene går og så har vi vært over en uke i Mombasa. Denne uka har vi blitt kjent med ”Active youths” som er en KM undergruppe med ca 30 ungdommer. I Kenya er ungdoms definisjonen folk fra rundt 13 til 30 år. Så alle i gruppa er litt eldre enn oss. De første dagene arbeidet vi ute og gravde mange hull i jorda, som vi skal plante trær i senere når regnet kommer. Arbeidet må begynne rundt 07.00 fordi, etter bare noen timer er sola alt for sterk og det blir umulig å jobbe. Det var rimelig tungt arbeid og redskapene vi brukte er spett og hakker. Så sikkelig fysisk arbeid mot den steinete bakken. Vi jobbet på skoler og på YWCA sine områder i Likoni. Gruppa har jobbet med dette i tre år og plantet over 4000 trær i nærområdet, det er imponerende arbeid. Dette gjør de frivillig, for å tjene samfunnet.  Dette er en herlig og morsom gjeng, som jeg liker godt. Det er også gøy å bli kjent med noen jeg vet jeg skal være mye sammen med resten av den tiden vi skal være her.  På ettermiddagene har vi vært en del på stranda. Active youths har også arrangert en stor ”Clean-up” som vi ksla ha den 17.oktober. så vi har også jobbet med å sende ut invitasjoner og hatt møter for å planlegge denne dagen. Mye søppel i gatene og nærmiljøet er et stort problem her. Folk kaster fra seg alt, uten å tenke på miljøet og hvordan det ser ut. Dette trengs virkelig.

Lørdag 3.oktober var en herlig dag. Aller først tok jeg og Lisa en joggetur, tidlig på morgen. Så vasket vi klær, og det på gamle måten. Med bøtter og kaldt vann, det var sikkelig tungt. Så aldri noe mer klaging over vaskemaskinen hjemme. Men klærne ble veldig fine og kunne tørke ute i det varme været. Vi hadde hele dagen på stranda,. Når vi kom hjem tok vi en dusj og pyntet oss, og så dro jeg, Lisa Marie og Hans Christian på restaurant. Det var så koselig! Vi spiste god mat, mens vi så utover havet. Det var fullmåne og stjerneklart. Etter på dro vi på kasinoet som ligger vegg i vegg. HC spilte poker og vant, men vi spilte det bort igjen, men tapte ingen penger. Det var kjempe gøy! På kvelden så vi serier og spiste is. OG hjemme slå Godset – Bodø Glimt 3-0! YEAH! Ah, for en herlig dag!