Hvem er det som er uredelig, Listhaug?

Denne teksten ble først publisert som et leserinnlegg i Drammens Tidende, på vegne av Redd Barna Drammen.

Debatten raser som følge av regjeringens innstrammingsforslag i asylpolitikken. Med en innvandrings- og inkluderingsminister fra Norges mest innvandringskritiske parti bør det ikke komme som noen overraskelse at frontene er steile. Kanskje bør det heller ikke være overraskende at nivået på debatten er lavt. I min naivitet lar jeg meg allikevel overraske.

Illustrasjonsbilde fra Graphicstock

Illustrasjonsbilde fra Graphicstock

I en kronikk på NRK Ytring hevder Sylvi Listhaug at «barn tvinges i stor grad på flukt og ofte stilles de under press om å sende penger tilbake til familien». Dette begrunner hun i forskningsrapporter og uttalelser fra Høykommisæren for flyktninger. Forslaget er til barnas beste, hevder hun. Forslagene vil «ankerbarna til livs» og intensjonen er å gjøre det mindre «lukurativt» for familier å sende barna sine på en lang og farefull reise til Norge.

Forslagene har møtt kritikk fra flere hold, til ministerens  store skuffelse.

Jeg er skuffet over Redd Barna, som vanligvis framstår som en seriøs organisasjon. Selv om det er vanskelig tema som diskuteres, må vi kunne forvente en redelig debatt.

Sitatet er er hentet fra en sak i Nettavisen. Videre i samme sier Listhaug at organisasjonene burde være «rimelig greit» å forstå dette ikke gjelder alle asylsøkerbarn.

Før man begynner å kaste steiner med påskriften «uredelighet» kan det være en fordel å sjekke hvorvidt man befinner seg i et glasshus.

Forskerne bak rapportene Listhaug legger til grunn for sine konklusjoner, mener nemlig at nevnte rapporter ikke gir grunnlag for påstandene hun kommer med. Faktisk sier de at «påstanden om at det er vanlig at de tvinges på flukt har i hvert fall ikke vi dokumentert». Når ministeren blir konfrontert med forskernes protester forteller hun at hun har snakket med ansatte på mottak som forteller det samme. Det som først var dokumentert ved forskning er nå dokumentert med oppfatninger fra mottaksansatte. Jeg har all respekt for de som jobber på mottakene, og mener det er viktig å snakke med de som jobber på «gulvet». Men å fremstille subjektive inntrykk som forskningsresultater er alt annet enn redelig.

Å misbruke forskning og gå til frontalangrep på en organisasjon som jobber for barns rettigheter er både uredelig og uklokt. Når vi vet at Redd Barnas kritikk deles av fagfolk både nasjonalt og internasjonalt, og at både FNs Høykommisær for Flyktninger og FNs Barnepanel stiller seg bak blir det nærmest latterlig.

Enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge har flyktet fra nød og krig. Det er et faktum. Det er sårbare barn med traumatiske opplevelser bak seg. Barn som har mistet hjem og familie. Barn som kanskje aldri har kjent trygghet. Da er det direkte umenneskelig å møte dem med et system som lar dem leve i uvisshet fram til de er fylt 18 år.

Forholdene som gjør at barn flykter kommer ikke til å endre seg. Krig, uroligheter og ekstrem fattigdom er realiteter. Det er umoralsk av oss å sitte på bergknausen vår og tenke ut strategier for å gjøre det så utrygt å komme til Norge at flyktningene heller reiser et annet sted.

Barn på flukt fortjener å finne trygghet, stabilitet og forutsigbarhet. Det er forståelig at innvandringspolitikken må være streng. Men den trenger ikke være inhuman.


Redd Barna har laget et opprop mot forslaget om å utvide ordningen med midlertidig opphold. Mer enn 15.000 har allerede sagt sin mening – legg til din stemme og be stortinget si nei du også!

Del dette innlegget:

You may also like...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *