Litt manisk for tiden

Jeg har har en sykdom.  I noen perioder forteller den meg at jeg er verdens aller mest ubrukelige, verdiløse mann, som aldri kommer til å få til noe som helst. I andre er jeg en slags Guds gave til universet som ser alle hindringer som porter til suksess. Ingenting kan stoppe meg. Resten av tiden er jeg bare en helt vanlig fyr med vanlige oppturer og nedturer. Etter å ha levd med dette i mange år skulle man tro jeg hadde blitt såpass dreven at jeg så disse episodene når de dukker opp.

«Er du manisk nå, eller?» spurte kjæresten meg på morgenen i går.
«Neida,» svarte jeg, «jeg er bare..»

Jeg er bare. At jeg begynner en setning med «jeg er bare» er et rødt flagg. Så jeg gikk gjennom de siste par ukene raskt i hodet mitt. Jeg tittet på antall møter jeg har gjennomført og planlagt. Avtaler jeg har inngått og glemt minuttet etterpå. Hvor mange parallelle prosjekter jeg har gående. Hvor mange gode ideer som har falt ned i hodet mitt og som jeg har startet på med en gang. Hvor kort lunta mi har vært når (jeg har ment at) folk har tatt feil. Hvor lite tålmodighet jeg har hatt med utenomsnakk. Hvor mange dager jeg har kjørt på fra tidlig morgen til lunsj eller middag, med kaffe og entusiasme som eneste bensin. Og selvfølgelig hadde hun rett.

Tatovering semikolonprosjektet

For ordens skyld: «mani» er ikke riktig begrep. Jeg har bipolar 2, med relativt milde hypomane episoder. Vi kaller det «manisk» fordi «hypoman» høres så rart ut. Og det er ikke farlig. Det betyr bare at jeg må passe på litt ekstra. Stoppe opp og komme tilbake dagen etter hvis jeg finner et usedvanlig godt kjøp i en butikk. La være å besøke eBay på en stund. Si «la meg komme tilbake til deg på det» når hvert fiber i kroppen roper «JA!! Det gjør vi».

Siden jeg fikk diagnosen har jeg stort sett holdt den for meg selv. Samtidig har jeg snakket mye om åpenhet de siste årene. Jeg har heiet på andre som er åpne om tabubelagte temaer, enten det er psykiske lidelser eller seksuelle overgrep. Nå er det på tide at jeg lar lyset skinne på min egen diagnose også. Hei, jeg heter Stian. Jeg er litt manisk for tiden. Det går fint.

Del dette innlegget:

You may also like...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *