For høyt? Det er subjektivt.

Nylig spilte jeg online for første gang på minst 15 år. I det øyeblikket headsettet kom på, medspillerne dukket opp i voicechatten og de virtuelle magasinene ble fylt opp med ammunisjon forsvant den virkelige verden. Vi var i en krigssone på den fremmede planeten Pandora, og det ventet farer rundt hvert hjørne. Kjeften min gikk i ett. Kommandoer, advarsler og rop om hjelp ble spyttet ut gjennom intercom’en. «Gå høyre! Dekk meg, jeg rykker fram! Hvor pokker skyter de fra??? Shit, shit, shit jeg trenger hjelp!! GRANAT! Bra jobba!»

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har korrigert lydnivået til 13-åringen når han har sittet og brølt under onlinespilling. Jeg har prøvd alt. Fra tydelige, rolige beskjeder om å dempe lydnivået til blodig sarkastiske kommentarer om at lyd som bæres over internett kommer seg til andre enden av bydelen selv når den ikke ropes. Noen ganger har jeg klinket til med kjeft og grove trusler: «HVIS DU IKKE DEMPER DEG NÅ TAR JEG BÅDE STRØM OG INTERNETT!!!!». Alt til liten eller ingen nytte. Det har nådd inn i noen sekunder, helt til neste angrepsbølge har kommet og adrenalin og iver har tatt over.

«Jeg skjønner ikke hvorfor han må bråke sånn,» har jeg klaget til samboeren, «Forstår han ikke at de hører ham uansett??».

Selvfølgelig forstår han det. Han er tross alt ikke dummere enn tenåringsgutter flest. Det er jeg som ikke har forstått. Jeg har blitt gammel og kjedelig og har glemt hvor ivrig man blir. Hvor viktig det er å koordinere laget når man er i strid. Og ikke minst hvor håpløst frustrerende det er å få sin virtuelle personlighet (midlertidig) drept av et utenomjordisk hyene-lignende monster eller en skitten rom-banditt.

Nå har jeg lært. Mens jeg var på Pandora kom det gjentatte meldinger fra jorda om at lydnivået var unødvendig høyt. Men det var jo ikke det. Det var akkurat så høyt som det var nødt til å være.

Når headsettet er på er det alvor. Piksler eller ikke, det handler om liv og død. Det handler om brorskap. Det handler om å ta vare på sine egne. Og da må man rope litt innimellom. Alt for saken!

Del dette innlegget:

You may also like...

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *